Stortinget sa stopp. Likevel forsvinner DPS-sengene

Denne kronikken ble først publisert på Altinget.

Det er godt kjent at døgnpsykiatrien er bygget kraftig ned over flere tiår. Nettopp derfor vedtok Stortinget i 2021 at regjeringen umiddelbart skulle «stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern» og øke kapasiteten i tråd med behovet.

I 2024 ble kravet presisert: Det totale antallet døgnplasser skulle økes, og det skulle være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.

Likevel fortsatte distriktspsykiatriske sentre (DPS) å miste døgnplasser. Derfor fremmet Kjersti Toppe (Sp) 22. oktober 2025 et representantforslag om en konkret og tidfestet plan for utvikling av DPS i hele Norge og om å hindre videre nedbygging. Forslaget viste til at DPS var etablert nettopp for å gi spesialisert behandling nær der folk bor, og at flere tilbud nå ble lagt ned eller sentralisert.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Bekymringen har ikke blitt mindre

Som leder av Redd Ullevål sykehus deltok jeg i helse- og omsorgskomiteens høring om forslaget 20. november. Vi tok særlig opp Oslo universitetssykehus (OUS). Planen for 2025 var å legge ned 20 av 60 døgnplasser ved Nydalen DPS og Søndre Oslo DPS. Vi advarte mot at frivillige og desentraliserte døgnplasser ble erstattet av behandling på høyere og mer lukket nivå. 

Tallene helseminister Jan Christian Vestre senere hentet inn fra de regionale helseforetakene, gjør ikke bekymringen mindre. Helse Sør-Øst hadde 621 DPS-plasser i 2017, 528 i 2025 og oppga 498 for 2026. Fra 2025 til 2026 forsvant 30 DPS-plasser: 20 ved OUS, seks i Vestre Viken og fire ved Sørlandet sykehus.

Samtidig øker den samlede planlagte døgnkapasiteten noe i Helse Sør-Øst fra 1760 plasser i 2025 til 1774 i 2026 når helseforetakenes og private døgnplasser summeres. Det er 14 plasser – under én prosent, mens altså 30 DPS-plasser legges ned. Regionen skriver selv at utviklingen må ses i sammenheng med økt behov for døgnplasser på sykehusnivå. 

Les også på Altinget: Kommer med pekefinger til Stortinget: – Sånne saker håper jeg ikke vi får flere av

Ingen tydelig bedring

Det er ikke en oppbygging, men en endring når det gjelder hva slags døgnkapasitet vi har – og hvem den er tilgjengelig for.

En lokal DPS-seng kan brukes til frivillige og planlagte opphold og hjelpe flere pasienter gjennom et år. Sikkerhetspsykiatrien må bygges opp fordi flere alvorlig syke pasienter trenger slike plasser, blant annet personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved utgangen av 2023 brukte domfelte om lag sju prosent av alle døgnplassene i voksenpsykiatrien. Dette er pasienter som kan være innlagt svært lenge, og spesialisthelsetjenesten har plikt til å ta dem imot.

Dette er ikke et argument mot sikkerhetspsykiatrien, men et argument for at den må bygges opp i tillegg til – ikke på bekostning av – tilgjengelig døgnbehandling for andre pasienter. Kontrollkommisjonene rapporterte i 2024 at økende bruk av dom til tvungent psykisk helsevern får konsekvenser for andre pasienter. Én kommisjon beskrev økt press på sikkerhets- og akuttposter, for tidlige utskrivelser til DPS og påfølgende reinnleggelser.

SSBs ferske tall gir heller ingen grunn til jubel. Antallet voksne som faktisk fikk døgnbehandling i psykisk helsevern falt fra 26.910 i 2024 til 26.376 i 2025 – 534 færre pasienter. Tallene forklarer ikke alene hvorfor. Men de dokumenterer i hvert fall ikke noen tydelig bedring i tilgangen til døgnbehandling. 

Vi venter i betinget spenning på mer oppløftende tall.

Har nedbyggingen stoppet?

6. januar 2026 vedtok Stortinget, etter behandlingen av Toppes forslag, at regjeringen skal gjennomføre en helhetlig faglig gjennomgang, lage en konkret og tidfestet plan for DPS i hele landet og «hindre nedbygging av slike tilbud».

I sitt svar til Toppe 7. mai opplyste Vestre at de regionale helseforetakene skulle levere status for dette arbeidet 1. august 2026. Den datoen er passert. Vi finner foreløpig ikke statusrapportene offentlig tilgjengelige. Det betyr ikke at de ikke er levert, men de bør offentliggjøres.

Vi venter derfor i betinget spenning på mer oppløftende tall. Statusen må vise mer enn et samlet antall «psykiatriske senger»: reelt åpne og bemannede plasser ved DPS, ordinært sykehusnivå og sikkerhetspsykiatri, hvor mange pasienter som faktisk får døgnbehandling, og hvordan kapasiteten fordeles mellom frivillig behandling, sivil tvang og dom til tvungent psykisk helsevern.

Først da kan vi svare på spørsmålet Stortingets vedtak egentlig reiser: Har nedbyggingen stoppet – eller ser totalen litt bedre ut samtidig som det lokale og frivillige døgntilbudet fortsatt svekkes? 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.