Stortinget peker i alle retninger i energi- og industripolitikken

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Første runde med fempartiforhandlinger om budsjett ble det mediesirkuset det hele tiden lå an til å bli. Venndiagrammet mellom fem partiprogrammer gir lite rom for feil. Det kan være vanskelig å finne fram til kompromisser på kort tid, midt på natten, og med full presseoppmerksomhet utenfor døren.

Det er ikke nødvendigvis mindre kaotisk når flere av partiene sitter i regjering. Kaoset er bare bedre skjult. Likevel er erfaringen fra Solberg-regjeringen at velgernes tålmodighet er betydelig, så lenge styringen fremstår noenlunde stabil i de øvrige elleve måneder av året.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Les også på Altinget: Slakter Frp: – Usikkerhet for mange tusen arbeidsplasser

Siste kapittel?

I etterkant vil alle partiene selge sine seire best mulig. En feil som gjentas gang på gang, er å selge egne gjennomslag så stort at motpartene tvinges til å rykke ut og presisere hva de har gitt og ikke gitt. Dermed var det duket for årets minst overraskende strafferunde. MDG kunne nemlig fortelle at de hadde fått gjennomslag for å begynne å skrive «det siste kapittelet i sagaen om Norge og oljen».

I realiteten dreier det seg om nok en kommisjon om norsk langsiktig omstilling. Ordlyden er kjent fra Arbeiderpartiets partiprogram, tidligere SV-gjennomslag og i tråd med forventningene til blant andre Offshore Norge. Det er ikke siste kapittel om oljen, men første kapittel et Storting som spriker i alle retninger i spørsmål om energi, klima og konkurransekraft.

Spriking på tvers av blokkene

En av de mest krevende avveiningene for budsjettflertallet går nettopp mellom energi, olje og konkurransekraft på den ene siden, og klima og miljø på den andre. Denne spenningen går imidlertid på tvers av blokkene.

Dette er første kapittel i historien om et Storting som etter alt å dømme vil bli krevende for norsk industri og næringsliv.

I forrige periode stemte Rødt og Frp ofte sammen i energipolitikken. I den delen av energipolitikken som også er EU-politikk, fant man ofte Ap, Høyre og Venstre på samme side. Vindkraft på land splitter begge leire. Det samme gjør elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner. Havbunnsmineraler samler Ap, Høyre, Frp og Sp mot resten av Stortinget.

Mens budsjettforhandlingene pågikk, avholdt Stortinget nok en gang høring om spørsmålet om elektrifiseringen av Equinors LNG-anlegg på Melkøya. Prosjektet har godkjent plan for utvikling og drift (PUD). Det ble også gjenstand for omkamp i forrige periode. Equinor har selvsagt inngått kontrakter og startet arbeidet med prosjektet, som vil redusere utslippene med om lag 850.000 tonn årlig.

Dette er første kapittel i historien om et Storting som etter alt å dømme vil bli krevende for norsk industri og næringsliv.

Et sjokk for norsk økonomi

Produksjonen på norsk sokkel vil avta kraftig fra midten av 2030-tallet, også i scenarier med store nye funn. Flere av de største feltene nærmer seg slutten av levetiden. Overgangen fra en ekstremt høyproduktiv næring til en økonomi med flere, langt mindre produktive næringer vil være et betydelig sjokk for norsk økonomi. Over tid vil vi trenge flere nye næringer, og grunnlag for at eksisterende industrier kan vokse.

I det lyset er det vanskelig å forstå at regjeringens støttepartier på Stortinget aktivt forhandlet bort Norwegian Energy Partners (NORWEP). Det er en av de mest anerkjente delene av norsk virkemiddelapparat for å hjelpe energibedrifter med å vokse i internasjonale markeder.

Overgangen fra en ekstremt høyproduktiv næring til en økonomi med flere, langt mindre produktive næringer vil være et betydelig sjokk for norsk økonomi.

Budsjettavtalen innebærer et mål om opptrapping av CO₂-prisen på sokkelen. Samtidig viker et stortingsflertall på tvers av partier unna tidligere forpliktelser om bruk av kraft fra land. Selv om avgiften faktisk trappes opp, vil den sammen med kvoteprisen gi sterke insentiver til kraft fra land løsninger.

Når kraft fra land er blitt politisk kontroversielt på begge sider av streken, står CO₂-avgiften i fare for å bli en ren fiskalavgift uten å gi noe adferdsendring. Til nå er utslippene på norsk sokkel redusert med 27 prosent, i hovedsak som følge av kraft fra land. Dersom selskapene samtidig fratas effektive virkemidler for å kutte utslipp, er det forståelig at Finansdepartementet ønsker å utrede ordningen på nytt.

Omhandler òg geopolitikk

Rett før budsjettavtalen falt på plass publiserte Det internasjonale energibyrået (IEA) sin årlige World Energy Outlook. En formulering som fortjener oppmerksomhet, handler ikke om scenariene, men om geopolitikken: Aldri tidligere har det vært så stor usikkerhet rundt verdikjedene til så mange energikilder samtidig. Dette gjelder særlig kritiske mineraler og sjeldne jordarter, der Kinas dominans er omfattende.

Stortinget er dypt splittet i de spørsmålene som vil avgjøre både norsk verdiskaping og europeisk omstilling i tiårene som kommer.

Tilgangen på mineraler og sjeldne jordarder er kritisk, ikke bare for energiomstillingen, men også for digitalisering og kunstig intelligens. Sokkeldirektoratets kartlegginger viser at flere av disse mineralene kan finnes på havbunnen. Likevel legges havbunnsmineralnæringen nok en gang i fryseboksen.

Stortinget er dypt splittet i de spørsmålene som vil avgjøre både norsk verdiskaping og europeisk omstilling i tiårene som kommer. Det vil være behov for tiltak for å redusere utslipp fra store punktkilder, for nye arbeidsplasser og for mer kraft til industri, transport, datasentre og husholdninger.

Et håp for den varslede rapporten om norsk omstilling må være at den gir grunnlag for å danne flertall i på tvers av blokkene, slik at rammevilkårene blir stabile og forutsigbare nok for langsiktige investeringer. Norge og Europa trenger både energi og mineraler. Norge kan bidra på begge områder.

Les også på Altinget: Ap taklet lidenskapelig polygami dårlig

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.