Støres private sikkerhetsdilemma

I sommer opprettet Saudi Arabia, Pakistan og Tyrkia en ny forsvarsallianse: «Mecca Joint Defence Agreement». Avtalen kommer komplett med forsvarsforpliktelser lik Natos artikkel 5: Et angrep på én, er et angrep på alle.

Nærmest over natten introduserte de tre regionale sunnimuslimske stormaktene, en av dem med kjernevåpen, sin egen garderingsstrategi. Parallellen til Europa er like slående som etableringen har gått upåaktet hen her hjemme.

nyheter

Etterlyser forhandlinger med USA om våpenkontroll

Land i begge regioner ser behov for å sikre seg mot svekket amerikansk involvering. Der Europa må avskrekke et imperialistisk Russland, ser den nye alliansen i hovedsak mot Iran. Målet for begge, ved siden av, selvfølgelig, å holde USA inne så lenge som mulig, er å øke sin strategiske autonomi.

Kanskje, kjære statsminister, tiden er inne for å være litt redd.

Poenget med å gardere seg må være å kunne erstatte noe eksisterende med noe annet dersom behovet skulle oppstå. Kanskje ikke med en fullgod løsning, men så nært som mulig. Både Den europeiske union og Mekka-alliansen tilbyr en slik mekanisme.

Hovedforskjellen i amerikansk involvering ligger i Atlanterhavspaktens artikkel 5. Som Støre riktig påpeker, plikter Nato-medlemmene å støtte hverandre ved væpnet angrep.

Han fastslår kategorisk at USA står ved sine forpliktelser og er med videre. 

Statsministerens uttalelser bør ses i lys av at enkelte Nato-medlemmer, som Norge og Island, står uten reelle alternativer. 23 av våre europeiske allierte har dobbeltforsikret seg gjennom EUs støtteklausul (Traktaten om Den europeiske union – TEU, artikkel 42.7), og Tyrkia garderer seg nå.

Støres krystallkule er ikke klarere enn andre statslederes.

Hovedforskjellen er at han nekter å la realpolitiske hensyn forstyrre sin politiske sjarmøretappe. Skråsikkerheten i spørsmålet om amerikansk trofasthet og manglende ledelse i europadebatten må ses i lys av dette.

Er Norge virkelig unikt uegnet for EU?

De siste årene har Norge inngått en rekke bilaterale forsvarsavtaler, og det er bra. Men uansett hvor mange vi inngår og hvor ofte disse beskrives som en garderingsstrategi, blir forklaringen problematisk.

Hvilke av de nye avtalene inneholder folkerettslig bindende støtteforpliktelser?

For å avslutte med gode nyheter: USA har kommet til enighet med Danmark og Grønland om uoppsigelig rett til fri bruk av Grønlands luftrom, territorialfarvann og landområder. Akkurat den suverenitetsavsigelsen klapper nok de fleste av oss for, nettopp fordi den bidrar til å holde USA inne og Nato relevant.

Kanskje, kjære statsminister, tiden er inne for å være litt redd.

Det setter både kroppen og hjernen i beredskap. Kanskje også tiden er moden for å akseptere ledelsesrollen i europadebatten. Du ser jo behovet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.