Støre tilbyr plaster mot beinbrudd

Men, det er litt overraskende at dette kommer nå. Bare noen måneder etter at samme regjerings forrige næringsminister la frem sin 10-punkts liste. Også Vestre fortalte med stor entusiasme at han skulle «fikse konkurransesituasjonen i bransjen».

Om jeg har talt opp riktig, er Myrseth den åttende næringsminister på rad, som skal ordne opp i bransjen, og dermed gi norske forbrukere lavere dagligvarepriser.

Den eneste forskjellen fra tidligere politikerinitiativ, er at denne uken deltar også selveste statsministeren på pressekonferanser og i møter med bransjen. Det nærmer seg jo valg! Og da er det kanskje greit å friste med lavere priser.

Første gang jeg ble invitert inn til norske myndigheter for å diskutere dagligvarebransjen var i 2010. Et utvalg var nedsatt for å bedre konkurransen i bransjen.

Om ikke Støre og Myrseth går rundt med følgende tall i bakhodet, kan dette være et nyttig bakteppe;

I 2010, når politikerne virkelig skulle «fikse konkurransesituasjonen», hadde den største detaljisten (kjeden) 38,5 prosent markedsandel – de to største hadde samlet 61,8 prosent. I dag har den største en markedsandel på 43,5 prosent – og de to største har samlet 73 prosent.

Se video: – Ytre høyre i Norge er pusekatter i forhold

Blant produsentene er utviklingen og konsentrasjonen av markedsandeler enda tydeligere. I dag har én enkelt leverandør over 60 prosent markedsandel i åtte varegrupper. Det er altså fair å si at politikken for å øke konkurransedynamikken har mislyktes. Men utvalg har jobbet, tilsyn er etablert, en uendelig rekke med rapporter er produsert, analyser er gjennomført, og til og med en Stortingsmelding er fremlagt. Selvoppholdelsesdriften til politisk nedsatte utvalg, komiteer og tilsyn, kjenner ingen grenser.

Støre og Myrseth dukker unna årsaken til et høyt prisnivå i Norge. Denne lar seg enkelt forklare.

Vi er et marked på omtrent 5,6 millioner forbrukere spredt utover et veldig stort område. Det er et lite marked, som i tillegg er veldig dyrt å betjene – vi har verdensrekord i antall butikker per capita og dermed en spesielt høy kostnad knyttet til å frakte varer ut til alle disse små butikkene. Og, vi har politisk vedtatte handelsbarrierer, i form av et tollvern som beskytter norsk landbruksproduksjon.

Støre og Myrseth er denne uken mest opptatt av manglende konkurranse i butikkleddet. Faktum er at markedsandelene til NorgesGruppen, Coop og Rema ikke skiller seg nevneverdig fra situasjonen i en lang rekke andre europeiske land. Lønnsomheten til både norske kjeder, og også produsenter, ligger for øvrig på et ganske gjennomsnittlig europeisk nivå.

Norge blir først spesielt når vi legger til et sterkt beskyttet primærledd – landbruket, et veldig begrenset antall produsenter innen de fleste varegrupper og en ekstrem konsentrasjon i grossistleddet – de som frakter varene fra produksjon til butikk. Hele denne konstruksjonen er unik i europeisk sammenheng. Den gir selvsagt høye priser.

Vil denne ukens tiltak fra regjerningen gi lavere priser? Absolutt ikke.

Det er derimot ganske enkelt å skissere tiltak som ville redusert prisene i Norge;

• redusere moms på dagligvarer
• redusere tollsatser på importerte varer
• skape grunnlag for flere aktører, både i produsent- og handelsleddet (flere aktører gir høyere konkurranseintensitet og i de fleste sammenhenger, lavere priser)

De to førstnevnte er det ikke politisk stemning for å diskutere og ingen av Støre og Myrseths tiltak vil friste nye aktører inn i det norske markedet.

Når jeg opp gjennom årene har diskutert det norske markedets attraktivitet med internasjonale produsenter og kjeder, forklarer de enkelt hvorfor de ikke er interessert; et lite marked, som er kostnadstungt å betjene, med krevende handelsbarrierer og en lite dynamisk konkurransesituasjon (i alle ledd av verdikjeden).

Jeg begynte på et regnestykke, men det ble ikke presist nok; hva har 15 års analyser, forskning, rapporter, utvalg og tilsyn kostet av offentlige penger? Hva har bransjens egne høringssvar, rapporter, analyser, bruk av PR-, kommunikasjons-, juridiske- og strategirådgivere kostet?

Hvem betaler for denne enorme prosesskostnaden som de åtte statsrådene har initiert? Selvsagt vi forbrukere. I form av høyere priser. Det kan hende det fortsatt blir kø for å levere innspill, høringssvar og rapporter til norske myndigheter, men køen av nye aktører som kunne sikret lavere priser – den uteblir også i 2025.

Tiltakene som er presentert denne uken er i aller beste fall «plaster mot beinbrudd».

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.