Stoltenbergs ønske gjør oss alle mindre trygge

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Altinget refererte fra Jens Stoltenbergs opptreden på LO Stats kartellkonferanse 19. november der han sa «Det er rart at vi kan gi et selskap masse penger, men ikke motta,» om oljefondets investeringer i atomvåpen.

Stoltenberg forstår selvfølgelig at det er både etisk og juridisk forskjell på det å handle et produkt fra et selskap og det å eie selve selskapet. Når du kjøper et produkt viser du at du ønsker dette produktet, mens når du investerer i et selskap går du god for alt de gjør.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Til tross for forsøk på å få endringene til å handle om hvilke selskaper vi kjøper forsvarsmateriell fra, er sakens kjerne hva Norge skal mene om verdens verste masseødeleggelsesvåpen. Dette kommer til uttrykk både i måten Stoltenberg snakker om norsk støtte til atomvåpen på, som noe som gjør verden tryggere, og i mandatet til utvalget som skal se på de etiske retningslinjene. De blir blant annet bedt om å vurdere «(...) om kjernevåpen som avskrekkende virkemiddel for å unngå krig, bør tas hensyn til». 

Kjernefysisk avskrekking bygger på en teori om at aktørene alltid handler rasjonelt.

Unngår å nevne konsekvensene

Ønsket om å åpne for å investere i våpen som ved normal anvendelse bryter grunnleggende humanitære prinsipper, er ikke nytt. Høyre og Frp løftet debatten i fjor, og senest i juni stemte flertallet på Stortinget ned Frps forslag om å åpne for investeringer i selskaper som produserer atomvåpen.

Stoltenberg sier han selvfølgelig er enig i «at man ikke skal investere i selskaper som medvirker til det som er grove normbrudd», og later med det som om atomvåpen ikke utgjør et slikt normbrudd og ikke bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Selve ideen om kjernefysisk avskrekking bygger på troverdige trusler om bruk. For at en motstander skal kunne bli avskrekket, må hen tro at du faktisk er villig til å bruke disse våpnene. Slik fanger ideen om kjernefysisk avskrekking oss i en eskalerende spiral, der mer atomvåpensignalisering, kortere reaksjonstider og uansvarlig retorikk øker sjansen for bruk og gjør deg og meg mindre trygge. 

Stoltenberg unngår, som forsvarerne av verdens verste masseødeleggelsesvåpen ofte gjør, å nevne både konsekvensene disse våpen har og den enorme risikoen de utgjør for oss alle.

Bruk av et enkelt atomvåpen kan føre til hundretusener av døde og skadede på minutter, helsevesenet vil kollapse og byen som er truffet, vil bli lagt i ruiner. Ved en atomkrig vil de påfølgende klimaendringene føre til global sultkatastrofe der milliarder kan dø. I et slikt scenario har det lite å si hvem som avfyrte det første kjernefysiske stridshodet. 

Les også på Altinget: Atomvåpen er ikke trygghet, Stoltenberg

Naiv strategi

Kjernefysisk avskrekking bygger på en teori om at aktørene alltid handler rasjonelt. Det skjer aldri ulykker eller tekniske feil – ikke i dag, ikke i morgen, og heller ikke i all framtid. Det er i beste fall en naiv strategi.

I dag er det blant annet Putin, Trump og Netanyahu sine avgjørelser vi setter vår lit til at skal være rasjonelle. Ved å kun snakke om kjernefysisk avskrekking i abstrakte termer, har vi gjort oss selv komfortable med en fare som kan utslette alt vi prøver å beskytte.

For bare noen uker siden sa Trump at USA skulle starte opp igjen med prøvesprengninger. Vi kjenner godt til konsekvensene; død, generasjoner preget av sykdommer fra radioaktiv stråling og ubeboelige områder. Norge har lenge vært en sterk forkjemper for prøvestansavtalen, som forbyr prøvesprengninger, og jobber aktivt for å opprettholde normen mot disse detonasjonene.

Er det Trumps varslede brudd på den 30 år gamle presedensen mot prøvespregninger Jens Stoltenberg ikke ser på som problematisk å investere i? 

På mystisk vis har det å true med å drepe hundretusener av sivile med varme, trykk og stråling fått en helt annen posisjon.

Svekker normen mot atomvåpen

Hver gang Norge er med på å svekke normen mot atomvåpen, gjør vi verden litt mer utrygg. Når vi trener på å begå massedrap med amerikanske atomvåpen, er vi med på å svekke normen mot atomvåpen. Når vi sier at vi må ha beskyttelse fra amerikanske atomvåpen for å være trygg, hvilket signal sender vi til Indonesia, Cuba, Venezuela og andre stater som ikke er beskyttet av atomvåpen? Hvordan bidrar vi til en regelstyrt verdensorden når vi tviholder på at andre regler skal gjelde oss enn andre?

Når vi går fra å mene at atomvåpen har for katastrofale konsekvenser til at vi kan tjene penger på produksjon av dem, til å investere i dem, er vi med på å bryte ned normen mot atomvåpen. En norm som har bidratt til vår trygghet i årtier.

På mystisk vis har det å true med å drepe hundretusener av sivile med varme, trykk og stråling fått en helt annen posisjon enn det å true med gass eller biologiske våpen. Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen, det skiller ikke mellom sivile eller stridene og forvolder uforholdsmessig mye skade. På minutter kan verden slik vi kjenner den være historie. Går det galt, forsvinner oljefondet i dragsuget.

«En verden uten atomvåpen,» som Stoltenberg selv påpeker er både Nato og Norges mål, skapes ikke av seg selv. Det krever målrettede tiltak. Det er vanskelig å se hvordan å svekke normen mot atomvåpen bidrar til dette målet.

Stoltenbergs ønske om å investere i masseødeleggelsesvåpen gjør oss alle mindre trygge. 

Les også på Altinget: Stoltenberg: – Jeg vil si noe som kanskje provoserer noen her

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.