Stoltenberg vil ikke skattlegge hele formuen

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen.

I januar skal regjeringen legge frem skattemeldingen som skal danne grunnlag for forhandlinger i Stortinget om et mulig skatteforlik. Skattekommisjonen har lagt til grunn at formuesobjekter i utgangspunktet skal verdsettes til markedsverdi. Men vil Arbeiderpartiet virkelig følge dette prinsippet når det rammer politisk krevende grupper?

Det har jeg ingen tro på.

I et innlegg i Finansavisen i 2025 stilte jeg spørsmålet: Hvorfor betaler ikke Jens Stoltenberg formuesskatt av markedsverdien på sine pensjonsavtaler?

Dersom markedsverdi skal være hovedprinsippet, må regjeringen forklare hvilke særregler som videreføres, og hvorfor.

Poenget er prinsipielt. Pensjonsavtaler kan representere verdier på mange titalls millioner kroner, samtidig som slike rettigheter som hovedregel er unntatt fra formuesskatt. En person med 25 millioner kroner i bankinnskudd og verdipapirer må betale betydelig formuesskatt. En annen med pensjonsrettigheter av tilsvarende økonomisk verdi vil som hovedregel slippe.

Hvorfor er det rettferdig?

Pensjonsrettigheter er personlige og ikke omsettelige. Det må naturligvis tas hensyn til ved en eventuell verdsettelse. Men skal pensjonsavtaler med markedsverdier langt over innslagspunktet for den høye satsen i beregning av formueskatt på 21,5 millioner kroner automatisk skjermes, uansett størrelse og utforming?

Les også i Finansavisen: Ny SSB-modell: Bommer for halvparten av boligene

Det er liten grunn til å tro at Stoltenberg vil våge å utfordre disse ordningene og i så tilfelle vil skattemeldingen bryte intensjonen om markedsverdiprinsippet.

Det interessante er om Arbeiderpartiet er villig til å anvende prinsippene om full markedsverdi også når det blir politisk ubehagelig.

Det samme spørsmålet gjelder store og verdifulle landbrukseiendommer. Konsesjonsregler, landbrukstakst, odelsrett og andre begrensninger påvirker den reelle markedsverdien. Slike forhold må selvsagt vurderes. Men dersom markedsverdi skal være hovedprinsippet, må regjeringen forklare hvilke særregler som videreføres, og hvorfor.

Jeg forventer ikke at Stoltenberg vil utfordre alle disse særordningene. Det er langt enklere å snakke om likebehandling enn å gjennomføre den.

Samtidig er det vanlige boligeiere som risikerer å sitte igjen med regningen. Lavtlønnede og pensjonister kan eie nedbetalte boliger og hytter med høy markedsverdi, uten å ha særlig høy inntekt eller penger tilgjengelig på konto.

Les også i Finansavisen: Ragnar Torvik: – Skulle bare mangle om ikke hytter ble hardere skattet

Formuesskatten tar ikke hensyn til betalingsevnen. Skatten må betales selv om inntektene er lave, og eieren kan i verste fall måtte selge eiendom for å finansiere skattekravet. At boligen eller hytta er verdifull på papiret, betyr ikke at eieren har god råd eller likviditet.

Det er vanskelig å forsvare et system som kan presse pensjonister og lavtlønnede til å selge eiendom de har brukt et helt liv på å bygge opp og å betale ned, samtidig som andre betydelige formuesverdier, som store pensjonsavtaler, er skjermet fra formuesskatt.

Denne skatten rammer kapital, hus og hytter uavhengig av løpende avkastning og betalingsevne, og den gir utlendinger uforholdsmessige store fordeler i Norge.

Den virkelige prøven kommer når Jens Stoltenberg må utfordre de politisk mest beskyttede formuene, og det er liten grunn til å tro at han vil våge å gjøre det. Den eneste fornuftige løsningen er å avskaffe formuesskatten i sin helhet.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.