Stoltenberg fikk siste etikk-stikk

Da fikk finansminister Jens Stoltenberg det som han ville. Selvsagt. Oljefondets etikkråd, slik vi kjenner det, er dødt.

Stoltenberg har egentlig aldri likt Etikkrådet, som ble opprettet mellom hans to statsministerperioder, på Kjell Magne Bondeviks vakt.

Og i august rant begeret over for verdens mest kjente norske politiker. Da avgjorde Oljefondet at de skulle utelukke det amerikanske selskapet Caterpillar, som produserer anleggsmaskiner som kan knyttes til Israels krig på Gaza.

Derfra og ut har det vært på agendaen å hurtigst mulig vingeklippe Etikkrådet. Det har virket ekstra prekært i det siste, med avsløringer av amerikanske protester mot utelukkelsen. Republikanernes leder i Senatet, John Thune, har overfor Norges ambassade sågar uttrykt at USAs forhold til Europa står på spill. Intet mindre.

Så da skjer det, da.

Forrige uke uken satte et flertall på Stortinget Etikkrådet på pause mens et nytt regelverket blir utviklet.

Mandag ble det klart at Etikkrådet fratas muligheten til å foreslå utelukkelser overfor Norges Bank.

Da er det ikke mye igjen. Så lite at rådsmedlem og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit trekker seg.

«Jeg konstaterer at det uavhengige etiske rådet ikke finnes mer, og da er min jobb ferdig», sier hun til NRK.

Det er presist.

Hele 180 selskaper er til nå utelukket fra Oljefondet etter anbefaling fra Etikkrådet. Det er mange ulike grunner. Tobakk, kull, cannabis, korrupsjon, krigsforbrytelser.

Og klasebomber og atombomber. Det var på mange måter det det startet med.

Da jeg og kollega Pia A. Gaarder, sammen med Dagbladets Thomas Ergo, avslørte en rad med uetiske investeringer tidlig i 2002, var det våpenavsløringene som skapte mest oppmerksomhet. Og det var dette som etter hvert kulminerte i oppnevnelsen av Etikkrådet 19. november 2004.

Rådets første leder Gro Nystuen uttalte at klasebombeprodusenter blir de første som skal ut av fondet.

De ble ikke de aller første, men de kom.

Nå kommer det ikke flere utelukkelser etter forslag fra Etikkrådet. Ikke på grunn av klasebomber, ikke på grunn av bidrag til ulovlige krigshandlinger. 

Det er trist. For det betyr at etikken står svakere fra nå av. Og at forholdet til stormakter og viktige handelspartnere blir viktigere. 

Viktigere enn å unngå å tjene penger på at folk dør.

Ja, for det er ingen vits å strø sukker på det. Dét er prioriteringen. 

I dag ble Norge litt feigere. Litt mindre rettferdig. Litt mindre empatisk. 

Litt mindre Norge.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.