Stoltenberg får kjeft av FN – med god grunn

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen. 

FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter sendte 18. mars et uvanlig tydelig brev til norske myndigheter om den etiske forvaltningen av Oljefondet. Det burde få både regjeringen og Stortinget til å våkne.

Det er ikke dagligdags at Norge får kjeft fra FN, men denne gangen er det høyst fortjent.

4. november i fjor besluttet Stortinget å sette Etikkrådet på sidelinjen. Dette skjedde etter at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ønsket å gå bort fra den konsensuspregede ideen om langsiktig og ikke-politisk styring av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Stortinget kastet seg rundt, og på bare et par dager – uten komitébehandling eller utredning – satte de det etiske arbeidet i fondet til side. Nå slås det fast av FN: dette er ikke i tråd med Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Norge har vært en global normsetter for ansvarlige investeringer. Nå står vi i fare for å bli et globalt eksempel på det motsatte.

FNs arbeidsgruppe understreker i tillegg at Norges uansvarlige grep vil kunne få ringvirkninger internasjonalt, og svekke de internasjonale standardene for næringsliv og menneskerettigheter. Er vi tjent med det?

Vi i sivilsamfunnet har gitt tydelige advarsler i månedsvis, og vi har fått støtte fra eksperter på feltet: Å stanse nye eksklusjoner bryter med helt grunnleggende prinsipper i FNs egne retningslinjer. Eksklusjon – eller deinvestering – må være en tilgjengelig mulighet når selskaper bidrar til grove menneskerettighetsbrudd. Aktivt eierskap og dialog er viktige virkemidler, men de kan aldri erstatte muligheten til å trekke seg ut når situasjonen krever det.

Les også i Finansavisen: – Vi kan ikke bare selge oss ut: Tangen advarer mot tre store farer

At FN nå sier det samme, og med et alvor vi sjelden ser, viser at dette ikke er et norsk politisk spill. Dette handler om global normdannelse. Og Norge er i ferd med å trekke den i feil retning.

I februar i år ble de aller siste eksklusjonene fra fondet gjennomført. De ble vedtatt før Stortinget satte etikken på pause, så de ble gjennomført. Men de ble ikke, slik fondet har hatt for vane, begrunnet offentlig.

Denne transparensen har vært enestående ved Oljefondet, og har inspirert investorer verden over. For oss som har jobbet lenge med etikk i Oljefondet, burde 26. februar vært en seiersdag. Ecopetrol, et selskap Amnesty har advart lenge mot fordi de systematisk lar være å ta sitt ansvar, ble endelig ekskludert.

Men Stoltenberg har bestemt at begrunnelsen er hemmelig, og dermed svekkes også kraften i vedtaket.

Etikkrådets arbeid har aldri bare handlet om å peke ut hvem fondet skal trekke seg ut fra. Det har handlet om legitimitet, og om muligheten for at andre investorer kan lene seg på det grundige arbeidet som ligger til grunn for beslutningen. I tillegg har dette altså vært en avgjørende mekanisme som har vært i tråd med internasjonale standarder.

Nå er døren for eksklusjoner lukket på ubestemt tid. Dette representerer en dramatisk svekkelse av åpenheten som hele modellen bygger på. Og det innebærer at Oljefondet og Norge daglig bryter med internasjonale forventninger.

FN uttrykker eksplisitt bekymring for at manglende mulighet til eksklusjon vil påvirke situasjoner med alvorlige menneskerettighetsbrudd, som ved væpnet konflikt. Det er ikke en hypotetisk bekymring. Vi har sett konsekvensene i Palestina.

Oljefondet leker med ilden i krigssituasjoner når muligheten for raske, tydelige reaksjoner der risikoen for medvirkning til folkerettsbrudd er høy, fjernes.

Når fondet ikke lenger kan bruke sitt skarpeste verktøy i slike situasjoner, er sannheten enkel: Vi tar en uakseptabel risiko. Og vi gjør det med åpne øyne.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), daværende utenriksminister, var helt sentral i å utarbeide og å jobbe frem konsensus for FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Det er paradoksalt at hans egen regjering nå refses av FN for å underminere de samme prinsippene.

Norge har vært en global normsetter for ansvarlige investeringer. Nå står vi i fare for å bli et globalt eksempel på det motsatte. At vi signaliserer at eksklusjoner kan settes på pause, kan svekke de internasjonale standardene. Dette understrekes av FN selv i brevet til norske myndigheter.

Når autoritære stater eller selskaper vil vri seg unna menneskerettslig ansvar, kan de nå peke på Norge og verdens største statlige investeringsfond.

FN ber nå norske myndigheter forklare hvordan de vil sikre både statens plikt til å beskytte menneskerettigheter og fondets ansvar for å respektere dem. Det burde være enkle spørsmål å svare på. Stoltenberg og Stortinget har latt etikken bli en parentes i forvaltningen av verdens største statlige fond. Voksenkjeften fra FN burde få dem til å snu.

Dette handler om hvem vi ønsker å være. Skal Norge fortsatt være et land som setter standardene og som styrker dem, eller et land som svekker dem når det passer oss?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.