Staten må på slankekur

Vi må tenke radikalt nytt om skatt i Norge for å hindre at enda flere mennesker havner i utenforskap. Det er en kø med 700.000 mennesker.

Jeg har tatt til orde for at ingen som tjener mindre enn 400.000 kroner bør betale skatt. Svært mange støtter tanken, men mange er også kritiske. 

«Hva med den som tjener 410.000 kroner, og får en marginalskatt på 80 prosent på de neste 10.000 kroner i inntekt», spør for eksempel mine egne i Høyre. Andre spør om formuesskatten. Atter andre spør om en høyere grense, som kanskje passer deres inntektsnivå bedre?

La det være klart: Mitt forslag er ikke et isolert tiltak for én gruppe, men del av et større prinsipp der alle skal betale mindre skatt enn i dag. Det betyr også at dagens skattemodell ikke kan beholdes, og vi må omfavne prinsippet: Staten på slankekur, lettelser til folket.

Folk blir forbannet

Denne debatten handler om retning: Hvor mye av folkets penger skal staten ha fra velgerne, og hvor mye skal folket selv få beholde? Jeg er for at folket skal få beholde mer penger, og mest penger skal de som tjener minst få beholde. 

Det er ikke radikalt. Det er ansvarlig. Og det er på høy tid. 

Statsbudsjettets utgiftsside har passert 2000 milliarder kroner. For meg er det rett og slett ubegripelig at mange på Stortinget finner det umulig å spare 5-10 prosent av kostnadene, tilsvarende 100-200 milliarder kroner, som kunne gitt grunnlag for 200 milliarder kroner i skattelette.

Fra 2014 til 2025 har statsbudsjettets utgiftsside vokst med 100 prosent fra 1.116 millioner til 2.200 milliarder kroner. I samme periode har konsumprisene steget med om lag 40 prosent. Det er mange ulike grunner til at dette har skjedd. Trolig er den viktigste årsaken at «oljefondet» har sørget for å «dope» Stortinget med stadig flere milliarder kroner i avkastning. Der andre land må peke ut satsingsområder kan Stortinget bevilge mer penger til alt og alle. Derfor må Staten på en kraftig slankekur, og vi må gi noe av pengene tilbake til sliterne i samfunnet.

Effektivisering kan være ett nøkkelord.

«Effektiv ressursbruk i offentlig sektor handler både om å prioritere de viktigste målsettingene og tiltakene, og om å løse oppgavene på best mulig måte. Hvis oppgavene kan utføres mer kostnadseffektivt, kan vi oppnå like gode resultater med lavere ressursbruk, eller bedre resultater med samme ressursbruk», står det i perspektivmeldingen.

Hele verden springer om kapp for å bruke kunstig intelligens, gjør departementene i Norge det samme eller kan vi forvente den sedvanlig prisjusterte veksten i statsbudsjettet også i 2027-budsjettet? Trenger vi forresten 90 departement og direktorater, som alle skal ha sin del av kaka hvert eneste år – eller helst litt mer? 

Les også: Valgkomiteen i Høyre: – Man trenger ikke bo et sted for å forstå hvordan man har det der

Prioritering er et annet nøkkelord.

«Det er penger til både skattekutt og offentlig finansierte velferdstjenester dersom politikerne tør å prioritere».

Tør Stortinget, eller er våre fremste folkevalgte mer bekvemme med å fortsette en millimeterdebatt der skattelettelser på hundre- og tusenlapper overselges som betydelig eller at vi igjen bevilger en 1000-lapp til jul.

I forslag til statsbudsjett for 2026 foreslo Rødt å øke skattene med 36 milliarder kroner, mens Frp, et annet fløyparti, ville senke skattene/øke støtten med 53,7 milliarder kroner. Tallene høres voldsomme ut for alle som bare husholderer sin egen lønnskonto, men utgjør faktisk ikke mer enn henholdsvis 1,67 og 2,44 prosent av statsbudsjettets utgiftsside.

– Det skal være mulig å pålegge familiene det

nyheter

Vi må tørre å tenke stort, og helt nytt omkring skatt fordi så mange lever i utenforskap og fordi at vi vet at utenforskap er nært knyttet til lav inntekt.

Hvorfor skattefritak for lave inntekter?

For de som tjener under 400.000 kroner, handler skatt ikke om «bidrag til fellesskapet», men om mindre rom i hverdagen. Det er disse menneskene som kjenner prisøkninger, rentehopp og strømregninger først. Å fjerne skatten på lave inntekter vil gi en direkte og målbar forbedring i livskvalitet – uten søknader, uten byråkrati og uten stigmatisering. Det siste er veldig viktig.

Dette handler til syvende og sist om hvilken stat vi vil ha. En stat som først tar inn mest mulig skatt og deretter bruker enorme ressurser på å fordele, kontrollere og rette opp egne feil – eller en stat som tar mindre, prioriterer hardere og lar folk beholde mer av sine egne penger.

Å frita lave inntekter for skatt er et tydelig signal om at vi velger det siste. Det er ikke radikalt. Det er ansvarlig. Og det er på høy tid. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.