Spillmonopolet er modent for å skrotes

Sommerens fotballfest har ikke bare brakt nordmenn sammen som knapt noen gang før. Den har også vekket lysten til å tippe og skapt rekordomsetning for Norsk Tipping. Under kvartfinalen mot England hadde over fem hundre tusen av oss satset en sum på utfallet, og vi må dessverre gå ut fra at de aller fleste tapte pengene sine. 

Mange tenker at det da er bra at vi har et statlig spillmonopol. Det sørger for at disse inntektene kommer fellesskapet til gode. 

Ja, enkelte politikere fryder seg stort over alle fotballbanene og ballbingene som det norske folk finansierer gjennom Norsk Tipping. 

For det må jo være galskap at Fremskrittspartiet vil avskaffe monopolet? 

Da vil disse pengene forsvinne ut av landet. Kyniske kapitalister på Malta kan le ondskapsfullt og gni seg i hendene. Norske barn vil stå ribbet tilbake. Og i tillegg vil spillavhengigheten spre seg som en pandemi. Folk vil begynne å gamble seg fra gård og grunn. Det siste er jo hovedbegrunnelsen for at vi har et spillmonopol. 

Heldigvis kan jeg berolige alle som måtte ha gjort seg slike tanker med at dette ikke har noen rot i virkeligheten. 

Det stemmer at Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe dagens monopolmodell, men det er ikke noe fullt frislipp vi ser for oss. Isteden ønsker vi oss en moderne lisensordning etter modell av det vi finner i Sverige og Danmark – steder der livet går sin vante gang omtrent som her hjemme. 

En lisensordning vil fungere noenlunde på den måten at Norsk Tipping fremdeles vil ha enerett på tradisjonelle spill som Lotto. Det er her selskapet tjener brorparten av inntektene sine. 

Oddsspill på sport, kasino, poker og bingo på nett vil derimot være åpne for andre selskaper så lenge de oppfyller strenge lisenskrav. 

Lisenskravene vil blant annet kunne inkludere aldersgrense, felles spillstopp, tiltak mot hvitvasking og regler for markedsføring. Alt dette er allerede på plass i Sverige og Danmark. 

Kan stå overfor enda en styringskrise

De lisensierte selskapene vil skattlegges, og disse inntektene kan øremerkes gode formål på samme måte som inntektene fra Norsk Tipping gjør i dag. Med andre ord vil det bli minst like mange fotballbaner og ballbinger som tidligere. Det vil fort kunne bli flere. 

Dagens spillmonopol bare kan opprettholdes gjennom omfattende inngrep i den enkeltes frihet

Med en lisensmodell vil vi nemlig hente hjem mer – ikke mindre – penger fra utlandet enn vi gjør i dag. Utenlandske spillselskaper har i dag en betydelig markedsandel av spillmarkedet i Norge, og hver dag sendes store summer ut av landet som ikke kommer barn og unge til gode. I Sverige og Danmark – som har lisensmodeller – er andelen langt lavere. Der er en større andel av kaken underlagt myndighetenes kontroll. 

Det kan også legges til at en bieffekt av omregulering ofte er økte sponsorinntekter til lokal idrett og arbeidsplasser som flagges hjem til Norge. 

Dette er årsaken til at flere aktører, blant annet Det Norske Travselskap, ønsker en lisensmodell. De ser at det vil frembringe større inntekter. 

Videre er det slik at dagens spillmonopol bare kan opprettholdes gjennom omfattende inngrep i den enkeltes frihet. Nordmenn står fritt til å bruke sine egne penger på nesten hva vi vil. Vi kan kjøpe alt mulig rart i utlandet via det grenseløse internettet som gir et hav av muligheter. 

Det er bare i Norge at vi tviholder på monopolmodellen som ble innført i 1948.

Myndighetene mener generelt at monopoler er konkurransehemmende, at det fører til et dårligere tilbud og lavere verdiskapning, og at det derfor bør unngås. Men når det kommer til spill og tipping, da er det annerledes. Norske myndigheter bruker kinesiske metoder for å hindre vanlige banktransaksjoner, for å blokkere nettsider og stenge innbyggernes tilgang til utenlandske spilltilbud. 

Men nordmenn spiller likevel, og myndighetene må hele tiden løpe etter utviklingen. Akkurat nå har vi et voksende marked for spill på valg, politiske beslutninger og andre typer hendelser utenfor sportsverdenen. Man skulle tro det var bedre å få regulert slike forhold.

Situasjonen vedvarer på tross av at det ikke er påvist noen klar sammenheng mellom monopolmodell og lavere forekomst av spillavhengighet. Flere europeiske land med lisensmodell har ikke signifikant høyere andel problemspillere enn Norge. I Sverige økte ikke andelen problemspillere etter liberaliseringen i 2019. Problemet er langt mer sammensatt enn et simpelt spørsmål om én eller flere tilbydere. 

Faktum er at vi befinner oss i en situasjon der både Sverige og Danmark har mer moderne og bærekraftige modeller enn den norske. Fra sommeren 2027 følger Finland etter. Det er bare i Norge at vi tviholder på monopolmodellen som ble innført i 1948.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.