Sommerens hendelser må føre til konkrete endringer i Oljefondet

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Etter å ha fulgt debatten om oljefondet i sommer, har jeg landet på at det finnes mange oljefond i Norge:

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

• Ett oljefond følger de etiske retningslinjene og er sikker på at det ikke bryter folkeretten.
• Ett oljefond investerer først og stoler på at Etikkrådet skal fange opp de verste etterpå.
• Ett oljefond bruker «skjønn» når de gjør investeringer.

Alle disse oljefondene, og mange flere, har vært i manesjen den siste måneden. 

De samme svakhetene går igjen, enten det gjelder klima eller menneskerettigheter.

Vi som har fulgt fondet i mange år, ser et mønster: De samme svakhetene går igjen, enten det gjelder klima eller menneskerettigheter. Fondet viser til dialog med selskaper, stemmegivning på generalforsamlinger og muligheten til å fremme forslag. Vi vet at det ikke stemmer.

Når Oljefondet ikke bruker de verktøyene de faktisk har, svekker de en allerede utsatt rolle som ansvarlig investor:

1. Dialog uten konsekvenser
   Oljefondet fremhever dialog som sitt viktigste verktøy. Men hva gjør fondet med selskaper som ikke endrer noe som helst? Shells virksomhet i Niger-deltaet illustrerer problemet. Etter ti år med dialog fortsatte Shell å ødelegge miljøet i Nigeria. I år trakk Shell seg ut av regionen uten å rydde opp. Likevel er oljefondet fortsatt Shells nest største aksjonær. Dialog uten verken resultater eller konsekvenser undergraver den ansvarlige forvaltningen.
2. Svak stemmegivning
   Stemmegivning på generalforsamlinger er et kraftfullt virkemiddel, men oljefondet svikter også her. På oljeselskapet BPs årsmøte i 2025 stemte en fjerdedel av aksjonærene mot gjenvalg av styreleder Helge Lund i protest mot selskapets svake klimaarbeid. Storebrand og KLP støttet forslaget. Oljefondet derimot stemte for Lund, i strid med egne prinsipper.
3. Nesten ingen egne forslag
   Fondet vil være en «aktiv eier og pådriver» for omstilling i selskapene de investerer i, skriver Oljefondet i sin egen klimahandlingsplan. Som verdens største enkeltinvestor er det åpenbare muligheter til nettopp det. Likevel fremmet fondet bare et eneste klimaforslag på generalforsamlinger i 2024. For en kapitalforvalter med over 20.000 milliarder kroner i ryggen er dette både svært passivt, og et brudd med egne retningslinjer. 

Les også på Altinget: Arbeiderpartiets nøye kalkulerte strategi lyktes – Frp bidro til begges seier

Vil svekke ansvarlige investorer

Hvorfor er det ekstra viktig å ordne opp i nå? Det er fordi ansvarlig forvaltning av fellesskapets rikdom blir stadig vanskeligere. Når verdenssituasjonen tilspisser seg, prøver mektige aktører å svekke institusjonelle investorers mulighet til å utøve eierskap på en ansvarlig måte. Fossilselskapene står i sentrum: Med politisk støtte i ryggen, blant annet fra Donald Trumps regime, har flere av de største oljeselskapene gått til frontalangrep på aksjonærer som løfter klimarisiko. 

Rommet for å være en ansvarlig eier krymper. 

ExxonMobil saksøkte i 2024 sine egne eiere for å stanse klimaforslag. Republikanske riksadvokater i USA angriper kapitalforvaltere som samarbeider om utslippskutt. Samtidig avviser børsmyndigheter klimainitiativer som «detaljstyring». Summen er et stadig sterkere press på de institusjonelle investorene som faktisk prøver å forvalte kapital med et langsiktig og ansvarlig perspektiv.

Dryppene fra innsiden av Trump-administrasjonen, som DN nylig har skrevet om, viser alvoret. En tidligere rådgiver kaller helt enkelt Etikkrådet for «rådet for økonomisk krigføring», og vurderer sanksjoner mot Norge etter utestengingen av israelske selskaper.

Politisk ansvar

Rommet for å være en ansvarlig eier krymper. Nettopp derfor må finansministeren instruere oljefondet til å bruke de virkemidlene de selv skryter av å ha. Det er den absolutt laveste forventningen vi kan stille til oljefondet akkurat nå.

En viktig grunn til å reagere riktig nå, er å forsvare en regelstyrt verdensorden der man ikke lar seg dytte overende av maktmisbruk og innblanding. Den amerikanske senatoren Lindsay Graham, som nå forsøker seg med politisk press av oljefondet, har sagt at Israel er i «religiøs krig» med Palestina, og at de må «jevne steder med jorda». 

Både regjeringen og Stortinget må ta grep. 

Hva skal vi gjøre med det? Vi bør ta ansvar. Når dialog ikke følges opp, stemmegivningen svikter og egne forslag uteblir, blir vi ekstra sårbare for svekkelser som amerikanerne nå prøver seg på.

Paradokset er at fondet blir mer politisk når troverdigheten til forvaltningen faller sammen. Kanskje det er derfor reaksjonene kommer fra USA nå. Det ser ut som utsalget av Israel skjedde etter en mediestorm. Som jo er sant.

En fungerende ansvarlig forvaltning er altså nødvendig hvis fondet ikke skal trekkes inn i flere politiske debatter i tiden som kommer. Både regjeringen og Stortinget må ta grep. Sommerens hendelser må føre til konkrete endringer i fondet. 

Les også på Altinget: 703 stemmer til Else Kåss Furuseth – slik gikk det med småpartiene

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.