Snuoperasjon USA er avlyst av Trump

(Denne analysen ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Fredag morgen amerikansk tid ble Trump spurt av Fox News hva som skal til for å bringe USA sammen igjen.

«Hva skal til for å fikse dette landet? Hvordan kommer vi sammen igjen?».

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ainsley Earhardt i programmet Fox & Friends er ikke ellers en forsonende type som drømmer om et USA der demokrater og republikanere sitter rundt et leirbål og synger Kumbaya, my lord. At han setter frem mikrofonen for presidenten og stryker det hvite flagget, sier mye om alvoret drapet på Charlie Kirk la over USA. 

Trump heiste ikke det hvite flagget. Han grep etter bensinkannen og gikk nærmere bålet.

At presidenten aktivt valgte ikke å gripe muligheten for å samle, gir et nedslående frempek på hvilket USA han ønsker å lede. Trump heiste ikke det hvite flagget. Han grep etter bensinkannen og gikk nærmere bålet:

«De radikale på høyresiden er radikale fordi de ikke vil se kriminalitet ... De radikale på venstresiden er problemet – og de er ondsinnede og forferdelige og politisk kyndige. De vil ha menn i kvinneidrett, de vil ha transkjønnede for alle, de vil ha åpne grenser. Det verste som har skjedd med dette landet.»

I stede for å samle, valgte presidenten å splitte. Det forteller at omsorgen hans først og fremst ligger hos ham selv, ikke landet han leder. Organisasjonen Kirk ledet, Turningpoint USA, kunne bare i sin tittel gitt presidenten talepunkter om målet var å samle. Dette kunne blitt et vendepunkt, bort fra vold og polarisering. 

Les også på Altinget: Mener USA er på vei i autoritær retning: – Det er jævlig lite gøy

Mange har valgt et samlende budskap

Det er to grunner til at politiske ledere, både på høyre og venstresiden, i USA og flere steder i verden, har gått ut med samlende budskap etter det meningsløse attentatet på Charlie Kirk.

For det første fordi det er det riktige å gjøre. To barn har mistet en far, en kone en mann og mange tusen en person som mente det samme som dem er drept. Mange er redde og sinte. Med rette. Politiske ledere har et ansvar for å sørge for at meningsytring ikke skal være forbundet med frykt.

For det andre gir det en mulighet for en president å være leder for hele landet, ikke bare sine støttespillere. Det er et aktivt valg av Donald Trump å la denne muligheten passere.

På den første Maga-samlingen i Indiana etter drapet var et tema det sterkt kritiserte forsøket på å omorganisere valgdistrikt til fordel for Trump-stemmer. «Nå er ikke tiden for å være snill», sa den republikanske senatoren Jim Banks etter møtet. Trump-rådgiver Alex Bruesewitz gikk lenger:

«Vi står overfor en ondsinnet ideologi som ikke kan fortsette å ha makt i landet vårt. Og Indiana har en unik mulighet til å ta fra dem noe av makten, både på lovlig vis og gjennom lovgivning, og de burde lytte til presidenten og få det gjort».

Motiv fortsatt uklart

Når dette skrives, vet ikke publikum motivet for det meningsløse drapet. Det er uklart om presidenten har informasjon om det som offentligheten ikke har. Gjerningsmannen hadde republikansk familie og har blitt beskrevet som radikalisert. Noen tolker hans spor på internett som at han tok livet av Kirk fordi Kirk ikke var nok til høyre. 

Usikkerheten om motivet er i seg selv splittende. Selv det norske internett har vekslet mellom å være USA-eksperter til å bli mordetterforskere.

Andre er overbevist om at hans politiske ståsted er til venstre. For den som leter er det nok av «bevis» for begge deler. Maga er et stort telt som rommer alt fra selverklærte fascister til kristne mødre. Charlie Kirk sto i midten og holdt stolpen for duken. Hans aktive deltagelse i «Stop the steal», kampanjen som fortalte at et fritt og rettferdig valg i USA var rigget da Donald Trump tapte sist, er nok til å betvile hans demokratiske sinnelag.

For et norsk publikum er det rystende. I Maga plasserer det ham i midten. Det er noe annet enn å være moderat. Hans spredning av konspirasjonsteorier om at jøder finansierer en offentlig styrt kulturell marxisme som gjennomsyrer stat og universiteter, illustrerer forskjellen. Å overføre politiske betegnelser fra politikk i USA til en norsk kontekst er en øvelse der ord ikke betyr det samme. Definisjonen av «konservativ» er bare ett eksempel.

Kirks ståsted gjorde ham til en rød klut for de til venstre for ham – og de til høyre for ham. 

Les også på Altinget: Høyre etter Solberg: Søreide skal være klar, men vil ikke kortslutte prosessen

Splittelse er delmål

Så lenge etterforskningen pågår, vil spekulasjonene gjøre det samme. Usikkerheten om motivet er i seg selv splittende. Selv det norske internett har vekslet mellom å være USA-eksperter til å bli mordetterforskere. Politisk terrorisme har nettopp denne splittelsen som delmål: å sette meningsfeller og motstandere opp mot hverandre. Å skape forvirring og gjøre venner til fiender. Å delegitimere ønske om å forstå med beskyldninger om å løpe meningsmotstanderes ærend. 

Trumps støttespillere har bestemt seg for at det er demokratenes ideologi som har skyld i mordet på Kirk.

Uavhengig av hvilket politisk ståsted gjerningsmannen har, er drapet hans ansvar. Den sterkeste formen for politisk engasjement er ikke drap. Men ansvaret for et land som er dypt polarisert, med en kultur som har avlet politiske attentat og skoleskytinger uten å begrense tilgang til våpen eller retorisk ammunisjon, er den politiske ledelsens.

Politiske motstandere som «fiender»

Dersom det er feil at Donald Trump bruker drapet på en av sine støttespillere til å få mer makt, mangler det belegg. Hans støttespillere har bestemt seg for at det er demokratenes ideologi som har skyld i mordet på Kirk. Det har de gjort fordi han har fortalt dem det. Når det kommer fra den samme presidenten som har omtalt meningsmotstandere som en indre fiende, er det grunn til bekymring. 

Donald Trump har legitimert politisk vold ved flere anledninger, også under en fredelig maktovertagelse forrige gang han tapte et valg. Presidenten vet at flere av hans støttespillere omtaler drapet som et «9/11»-øyeblikk. Etter angrepet på USA 11. september 2001 ble svaret hevn. Dersom Trump ikke ønsker en eskalering av vold, vet han hva han skal gjøre. Noe han ikke har gjort.

På søndag er det varslet en offentlig minnemarkering for Charlie Kirk på en stadion i Arizona. Da vil vi få vite hvilket land Donald Trump vil lede: et land med eskalerende vold som gir ham muligheten til å maktberike seg, eller et USA som vil snu og gå en annen vei, sammen. Så langt er det ingenting som tyder på det siste.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.