Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Aksjesparekonto (ASK) har vært en suksess, men ordningen inneholder fortsatt noen åpenbare svakheter.
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.
Norske myndigheter har lenge ønsket at flere skal spare i aksjer. Aksjesparekontoen (ASK) ble innført nettopp for å gjøre det enklere og mer attraktivt for vanlige folk å investere i næringslivet. Ordningen har vært en suksess, men den inneholder fortsatt noen åpenbare svakheter.
En av dem rammer norske småsparere som investerer i nordiske og andre europeiske selskaper omfattet av EØS-reglene.
Når en norsk investor eier for eksempel svenske, danske eller finske aksjer gjennom en aksjesparekonto, trekkes det ofte kildeskatt av utbyttet før pengene utbetales. Hensikten med skattereglene er at denne skatten senere skal kunne trekkes fra i Norge, slik at samme inntekt ikke beskattes to ganger.
Skattesystemet bør belønne langsiktig sparing, ikke straffe den.
Problemet er at dette i mange tilfeller ikke fungerer etter hensikten.
For å få fullt fradrag må investoren ha et skattepliktig uttak fra aksjesparekontoen i det aktuelle året. Langsiktige sparere som lar pengene stå investert i mange år, har ofte ikke slike uttak. Da kan kreditfradraget gå tapt. Konsekvensen er at deler av avkastningen i praksis blir beskattet både i utlandet og i Norge.
Dette bryter med et grunnleggende prinsipp om at internasjonale skatteavtaler skal forhindre dobbeltbeskatning.
Saken berører langt flere enn de mest aktive investorene. Stadig flere vanlige nordmenn sprer sparingen sin på tvers av de nordiske markedene. Mange eier svenske kvalitetsbedrifter gjennom sin aksjesparekonto. Da bør ikke skattesystemet gjøre utenlandske EØS-investeringer mindre attraktive enn tilsvarende investeringer i norske selskaper.
Les også i Finansavisen: Skattegrep for aksjesparere: Kan kutte skatten med 25.000 kroner
Jeg stilte derfor nylig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om problemstillingen. Svaret var oppløftende. Finansministeren bekrefter at dette er en av problemstillingene som nå vurderes i departementets arbeid med forbedringer av aksjesparekontoen, og at målet er å sende forslag på høring mot slutten av året.
Det er et viktig signal.
Norsk økonomi trenger flere eiere, mer sparing og bedre kapitaltilgang til næringslivet. Da må regelverket oppleves som rettferdig og forutsigbart. Småsparere som investerer langsiktig, bør ikke risikere å tape skattefradrag som er ment å beskytte dem mot dobbeltbeskatning.
Derfor håper jeg regjeringen griper muligheten til å rydde opp. En ordning med fremføring av ubenyttet kreditfradrag vil være et enkelt og målrettet tiltak som styrker aksjesparekontoen og gjør det mer attraktivt for vanlige nordmenn å investere i europeisk næringsliv.
Skattesystemet bør belønne langsiktig sparing, ikke straffe den. Det er på tide å tette dette hullet i regelverket.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.