Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Hva i all verden er det som foregår i hodene på Norges skatteflyktninger? Spetalen? Aas?
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.
Jeg forstår at dere opplever skattepolitikken som urimelig, men det er jævla mye annet som er mer urimelig. Det er urimelig at eldre må gjøre fra seg i sin egen stue, i en såkalt dostol, fordi samfunnet ikke klarer å bære kostnadene med tilstrekkelig kapasitet i eldreomsorgen.
Jeg er selv sveitser. Jeg kjenner landet, kulturen og ikke minst hvordan samfunnet fungerer, eller ikke fungerer, for folk flest. Og jeg må innrømme at jeg blir uhorvelig provosert når norske milliardærer snakker varmt om hvor fantastisk enkelt og effektivt alt i Sveits er.
La meg fortelle dere litt om hva det faktisk innebærer å leve der.
Du har ikke kjangs til å drive et selskap, oppdra tre barn og samtidig unngå at de ender opp som drittsekker.
Som kvinne med tre barn hadde jeg knapt hatt mulighet til å starte en egen virksomhet i Sveits. I hvert fall ikke uten en solid privatøkonomi i ryggen. I Lugano koster en fulltids barnehageplass fra 27.000 kroner i måneden. For tre barn blir det 81.000 kroner.
ÅTTIÉN TUSEN KRONER!
Hvordan i all verden skal en arbeider med vanlig tarifflønn klare å betale det? Eller en gründer som ønsker å etablere en virksomhet? Du har ikke kjangs til å drive et selskap, oppdra tre barn og samtidig unngå at de ender opp som drittsekker.
Les også i Finansavisen: Konkursras i Sveits: – Norge har få av Spetalen og mange på trygd
I Sveits forventes det fremdeles i stor grad at småbarnsmødre tar hovedansvaret hjemme. Det er et samfunn der muligheten til å delta i arbeidslivet i praksis henger tett sammen med hvor god råd du har. Eventuelt kan du velge karriere fremfor familie, noe som også er uglesett.
Kjartan Aas forteller stolt at han har bodd i Sveits i fem år, og at han har erfart hvor effektivt og enkelt det offentlige fungerer.
Hva mener du egentlig, Kjartan? Hvilke deler av det offentlige har du erfart? Hvor enkelt det er å få tilgang til tjenester når du har råd til å betale for dem? Eller hvor enkelt det er å slippe å bidra til et fellesskap du selv ikke lenger er en del av?
For det er nettopp dette som er forskjellen.
Les også i Finansavisen: Øystein Stray Spetalen ut mot Norge: – Jeg skal aldri hjem
Jeg har familie i Sveits. Onkelen min var gründer og drev et vellykket murerfirma. Tanten min var hjemme med barna og levde opp til husmorrollen. De levde godt, hadde god økonomi og hadde til og med råd til å slå sammen to leiligheter til én.
Så kom ulykken. Onkelen min ble utsatt for en arbeidsulykke. Han hadde ikke tilstrekkelig forsikring. Han ble ufør, mistet inntektsgrunnlaget og måtte til slutt mure igjen veggen mellom de to leilighetene de hadde slått sammen. Deretter kom depresjonen og fattigdommen.
Dette er også Sveits. Et samfunn der du i stor grad er avhengig av hva du selv har råd til å forsikre deg mot. Der privatøkonomien din kan være avgjørende for om du får trygghet når livet uventet tar innersvingen på deg.
Dette trenger hverken du eller Spetalen å bekymre dere for. Dere har sannsynligvis økonomi til å kjøpe dere trygghet, gode forsikringer og private løsninger. Men hva med alle de andre?
Les også i Finansavisen: Utlendingen betaler 15 prosent – gründeren betaler 38
Jeg bor i en norsk Robek-kommune. Vi har et næringsliv som sliter og en eldreomsorg med utfordringer. Lokalsamfunnet vårt er hardt rammet av sanksjonene mot Russland, som vi selvsagt stiller oss bak. Vi står i krevende økonomiske tider. Vi merker konsekvensene av det hver eneste dag.
Men vet dere hva vi også har?
Vi har nye moderne barnehager, og de er gratis. Vi har nye skoler. Vi har nytt sykehus. Vi har et helsevesen som gir folk tilgang til hjelp, uavhengig av hvor mye penger de har på konto.
Nei, alt er ikke perfekt. Vi har utfordringer, lange avstander, økonomiske begrensninger og tjenester som må prioriteres. Men vi har et samfunn som forsøker å stille opp for folk flest, også når livet ikke går etter planen.
Jeg er stolt av det.
Les også i Finansavisen: Selektivt fra NRK om formuesskatt
Og jeg skulle ønske at flere av dem som har tjent seg søkkrike i Norge, også kunne være stolte av det fellesskapet som har vært med på å gjøre det mulig.
For ingen bygger en formue helt alene. Vi er avhengige av skoler, utdanning, helsevesen, infrastruktur, trygge lokalsamfunn og mennesker som stiller opp for hverandre. Det er noe vi finansierer sammen. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker å være en del av.
Og hvis dere ikke lenger ønsker å bidra til fellesskapet som har vært med på å bygge formuene deres, trenger dere heller ikke å komme tilbake. Det finnes trolig ingen effektiv behandling mot skattevegringssyndromet, men lindring kan oppleves i Sveits. Bivirkningene av denne lindrende behandlingen er at det kan oppleves som meget pinlig å returnere til Norge, selv på fritidsreiser.
God bedring!
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.