Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Skap jobbene i landbruket, Aukrust
Utviklingsminister Åsmund Aukrust har lansert et nytt utviklingsmål. Det blir ikke enkelt å måle, men ved å vektlegge jobbskaping i sektoren hvor potensialet er som størst, kan man også styrke kampen mot sult.
Publisert
Annonse
«Det viktigste målet kommer til å være jobbskaping», slo utviklingsminister Aukrust fast i et intervju med VG i går. Han viser blant annet til African Youth Survey 2026, der afrikansk ungdom rangerer arbeid og økonomiske muligheter som sin aller viktigste sak.
«Vi vet at jobb er det aller viktigste for livene til hver enkelt person. Og det er det viktigste for et lands økonomi, at man har et trygt og rettferdig arbeidsliv», sier Aukrust til VG.
Jobbskaping er et spennende utviklingsmål, av flere grunner.
For det første fordi det lenge har vært et uttalt ønske om å måle effekten av bistand bedre, men bistandens effekt på jobbskaping er langt fra enkelt å måle.
Sysselsetting påvirkes i vesentlig grad av en lang rekke faktorer man ikke har kontroll over, effekten av indirekte tiltak viser seg ofte først etter lang tid, og pålitelige arbeidsmarkedsdata er vanskelige å skaffe i land der store deler av befolkningen jobber uformelt og ikke er registrert.
For det andre henger jobbskaping i det globale sør tett sammen med andre utviklingsmål – ikke minst matsikkerhet.
Det kan virke paradoksalt at nye jobber skal skapes i en sektor der halvparten av befolkningen sør for Sahara allerede arbeider, men Verdensbanken har flere ganger påpekt at vekst i landbruket er 2-4 ganger mer effektivt for å bekjempe fattigdom enn vekst i andre sektorer.
Annonse
Annonse
Afrika vil ha over en milliard flere innbyggere innen 2050. Etterspørselen etter mat vil med andre ord øke dramatisk. Samtidig har kontinentet mer enn 60 prosent av verdens gjenværende dyrkbare jord, men importerer likevel store mengder mat. Produktiviteten og markedstilgangen i landbruket er lav, og det gir både lav inntekt og svak matsikkerhet.
Her ligger et enormt potensial: Økt produktivitet og markedstilgang skaper ikke bare flere jobber på åkrene, men også i logistikk, foredling, lagring, salg og eksport. Inntektene kan investeres, også i andre næringer, og staten får skatteinntekter som kan bidra til institusjonsbygging og offentlige tjenester som igjen kan bidra til vekst.
Jobbskaping forutsetter dessuten langt mer enn produksjonsmidler og etterspørsel. Eksempelvis er utdanning avgjørende, både for å øke produktiviteten og for å skaffe kompetansen som trengs i foredling, handel, eksport og forvaltning.
I Caritas Norge, hvor vi også bistår utenlandske arbeidstakere i Norge, ser vi daglig hvor viktig helheten er: bolig, vern mot utnyttelse, tilgang til helsetjenester, skoler og barnehager. Et velfungerende sivilsamfunn er også viktig for å sikre «et trygt og rettferdig arbeidsliv», og særlig viktig er dette i land hvor tilliten til det offentlige er lav.
Vi ønsker Aukrusts vektlegging av jobbskaping velkommen. Samtidig må en slik satsning innrettes slik at den også når de aller fattigste, de som ofte mangler forutsetninger til å dra nytte av investeringer i det formelle næringslivet.
Å måle den direkte effekten av norske bistandsmidler i jobbskapingsprosjekter blir ikke enkelt, men noen ganger må man handle ut fra et makroperspektiv, altså forskning som viser hva som virker over tid i den store sammenhengen.
Et utviklingsmål med så mange berøringspunkter til øvrige mål, vil dessuten kunne bringe mye annet godt med seg.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.