LESERINNLEGG

Skal vi gi etter for de rikestes krav?

Norges største vekstperioder kom da fellesskapet sto i sentrum, med brede investeringer og rettferdig fordeling. Nå risikerer vi å undergrave denne modellen.

Vi trenger bare å se til USA for å forstå hva som står på spill, skriver Bunes.
Publisert Sist oppdatert

Høyre og Fremskrittspartiet vil kutte formuesskatten og gi skattelettelser til de rikeste. Målet er å stimulere til vekst og investeringer. Men ser vi til historien, er det ikke dette som har gitt Norge suksess.

Etter krigen sto Norge i ruiner. Det var ikke et lite mindretall som bygde landet, men fellesskapet. Gjennom progressiv skatt, brede investeringer i utdanning, helse, infrastruktur og industri, løftet vi hele befolkningen. Det ga både sosial utjevning og høy produktivitet.

Skal vi virkelig legge oss på enda lavere nivåer for å tilfredsstille et mindretall med «mye vil ha mer»-mentalitet?

Da vi fant olje på 1970-tallet, kunne vi ha latt rikdommen tilfalle noen få. I stedet valgte vi fellesskapslinjen. Gjennom særskatter og senere Oljefondet ble inntektene kanalisert til velferd, trygghet og arbeidsplasser. Denne modellen gjorde Norge unikt i verden – et rikt land med små forskjeller og høy tillit.

Denne modellen gjorde Norge unikt i verden, skriver Bunes. Her fra Troll B i 1995.

Disse periodene ga de største økonomiske boomene i norsk historie.

På 1990-tallet ble økonomien mer liberalisert. Vi reduserte de høyeste skattesatsene, men beholdt en grunnleggende rettferdig fordeling. Dermed sikret vi fortsatt bred legitimitet i skattesystemet.

I dag ser vi en annen utvikling. Flere nyrike flytter til skatteparadis, til tross for at vi allerede har fjernet arveavgiften, kuttet selskapsskatten og redusert formuesskatten. Skal vi virkelig legge oss på enda lavere nivåer for å tilfredsstille et mindretall med «mye vil ha mer»-mentalitet? 

Konsekvensen kan bli at fellesskapet svekkes, samtidig som velferdsstatens bærekraft settes i spill.

Historien viser at vi lykkes best når vi bygger sammen.

Jeg mener det var riktig å fjerne arveavgiften for lav- og middelklassen, som ofte måtte selge hus eller småbedrifter for å betale arveavgift. Men det betyr ikke at vi skal legge oss på stadig lavere skattenivå for dem som allerede har mest.

Vi trenger bare å se til USA for å forstå hva som står på spill. Store forskjeller har ført til mistillit, polarisering og politisk kaos. Norge har unngått dette fordi vi har satset på små forskjeller, flat struktur og et skattesystem som fordeler byrdene rettferdig. Det er denne modellen som har gjort oss til et av verdens mest produktive og tillitsfulle samfunn.

Historien viser at vi lykkes best når vi bygger sammen. Skal vi virkelig glemme den lærdommen nå?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.