Skal vi faktisk ha nok sykehjemsplasser, eller skal vi ikke?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

I dag lever over 100.000 mennesker med demens i Norge. Innen 2040 vil tallet trolig være nær doblet. Rundt åtte av ti beboere på langtidsplass i sykehjem i dag, har demens.

Det er en politisk målsetting at vi skal bo hjemme lenger, men for personer med demens er det ofte ikke et alternativ å bli boende hjemme til livets slutt. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, vil de fleste ha behov for en plass på sykehjem. Det vil rett og slett ikke være forsvarlig å bo hjemme, verken av hensyn til dem selv eller deres nærmeste.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Les også på Altinget: Ingen beredskap uten nok helsepersonell

Sykehjemsplass er nødvendig behandling 

Vi har ennå ikke en kur eller effektive medisiner mot demenssykdommer. En underkommunisert del av debatten er at sykehjem ikke først og fremst er et botilbud, men en viktig del av behandlingstilbudet til mennesker med demens. Personer med langtkommen demens har omfattende omsorgsbehov, og sykdommen krever kvalifisert oppfølging fra helsepersonell gjennom hele døgnet.

I de fleste tilfeller er det bare sykehjem som kan tilby denne typen faglig og kontinuerlig oppfølging. Når det ikke finnes nok plasser, betyr det i realiteten at samfunnet ikke har kapasitet til å gi den behandlingen syke mennesker faktisk trenger. I stedet risikerer vi at mange ender som svingdørspasienter i sykehusene. Det gir økt belastning på andre helsetjenester, uten at det løser det egentlige behovet. Manglende sykehjemsutbygging flytter kostnader og ansvar, det fjerner dem ikke.

Regjeringen har selv erkjent at vi trenger flere plasser i nær framtid. Da den i fjorårets valgkamp lanserte Eldreløftet, forpliktet den seg til å bygge nok antall sykehjemsplasser for å dekke det anslåtte behovet. Akkurat nå går ikke dette regnestykket opp – ikke på langt nær. 

Konsekvensene av at vi ikke bygger nok, er like enkle å forutse som de er alvorlige.

Manglende investeringsvilje vil ha store konsekvenser for mange 

Da regjeringen la fram statsbudsjettet for 2026, gjorde den et viktig grep som fortjener honnør. Det ble foreslått at én milliard kroner, tilsvarende om lag 450 plasser, skulle forbeholdes prosjekter som gir netto tilvekst i kapasiteten. Det betyr at kommunene kun kan bruke disse midlene til prosjekter som faktisk gir flere plasser, ikke til rehabilitering av eksisterende tilbud eller lignende. 

Dette er et helt nødvendig grep dersom vi skal lykkes med å bygge ut nye sykehjemsplasser. Men skal vi nå målet om 18.000 nye plasser innen 2035, i tråd med det regjeringen selv pekte på, må tempoet i utbyggingen økes ytterligere. Det krever at investeringstilskuddet både videreføres og oppskaleres. 

Konsekvensene av at vi ikke bygger nok, er like enkle å forutse som de er alvorlige: Flere personer med demens vil ikke få den behandlingen de trenger og flere pårørende vil slite seg helt ut i mellomtiden, med alt hva det innebærer for menneskene selv og samfunnsøkonomien totalt sett. 

Vi vet at behovet kommer. Det har vi visst i mange år allerede. Så når regjeringen denne uka skal bestemme seg for hvor raskt Norge skal bygge ut nye sykehjemsplasser i framtiden, håper vi at den én gang for alle bestemmer seg for å bygge ut plassene i det tempoet vi trenger. 

Les også på Altinget: Andelen søringer øker: – Billigere å fly Oslo–Tromsø enn i Nord-Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.