Skal staten betale for utrydding?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Kommersiell selfangst har vært under sterk kritikk i årevis. Norge er ett av kun tre land i verden som driver med dette. 

Mens mange land – inkludert alle EU-land – har vedtatt lover for å hindre omsetning av produkter fra slik fangst. Årsaken er først og fremst dyrevern.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Norge lukker øynene for dyreplageri

Selfangsten foregår i yngletiden – det er primært ungene som tas livet av mens de ligger forsvarsløse på isen. Fangsten starter når selungene er ca to uker gamle – for prinsippet om yngletidsfredning gjelder ikke sjøpattedyrene.

Selene blir enten slått i hjel eller skutt fra båt. Skadeskyting er vanlig når det skytes fra en båt i bevegelse. Fra inspektørrapporter kan man lese hvordan dette skjer: «På minst 90 prosent av selen har kulen truffet bløtvev og gått tvers gjennom dyret. Når man skyter på en sel er det stor fare for at kulen går videre og skader sel som ligger i nærheten.»

Så fort en sel er skutt, skytes en ny, og enda en – noen dør, noen lemlestes, noen flykter i vannet med skadene. Så skal de skutte dyrene «krøkes» – en lang krok senkes fra skipet, tar fatt i dyrene og heiser dem opp. Noen er kanskje fortsatt ved bevissthet. I 2010 forsøkte Fiskeridirektoratet å forby både «krøking» og plukkfangst – praksisen med å skyte dyrene fortløpende fra båten. Men politikerne sørget for at det ikke ble noe av forbud. Næringen mente de ville tape penger om de ikke fikk behandle selene slik de selv ville. 

Les også på Altinget: Fiskeriministerens kommunikasjonssjef går til UD

Kan selene forsvinne?

Hvert år forsvarer Fiskeridepartementet fangst på seler med de samme, gamle flosklene om «bærekraft». Men selfangstens historie er det stikk motsatte av bærekraft. Norge drepte på det meste 300.000 seler i året. Både grønlandssel og klappmyss ble fanget – primært for pelsens skyld.

Så «plutselig» ble klappmyss rødlistet. Arten er i dag klassifisert som sterkt truet i Norge. Bestanden er anslått til rundt 7 prosent av nivået i 1946 og er fortsatt i nedgang. Dyrene ble fangstet helt til bestanden nådde et vippepunkt den ikke har klart å komme seg tilbake fra.

Ishavsselene er særlig sårbare for klimaendringer fordi de er avhengige av havis for å føde. I 2024 uttalte forskergruppen kalt «Sjøpattedyrutvalget», at modellene som brukes for å estimere bestand av sel ikke «ansees som troverdige». Utvalget «merker seg at bestandsmodellene for grønlandssel (…) ikke kan brukes i rådgivning». 

Det fremstår uforståelig at staten skal bruke penger på å «sikre» skyting av en art som både er sårbar for klimaendringer og nå er rødlistet internasjonalt.

Skattepenger går til å drepe rødlistede dyr

I 2025 ble grønlandsselen listet som nær truet på den internasjonale rødlisten. Men det hindrer ikke myndighetene i å fortsatt betale for at seler skal tas livet av. Staten deler ut 1,5 millioner kroner til selfangstnæringen – som knapt nok er noen næring lenger, men snarere en privat jakttur for en håndfull «entusiaster». I statsbudsjettet står det at departementet vil «sikre at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt».

Det fremstår uforståelig at staten skal bruke penger på å «sikre» skyting av en art som både er sårbar for klimaendringer og nå er rødlistet internasjonalt. Vi har allerede drevet en av Norges ishavssel-arter til grensen for utrydding gjennom intensiv fangst. Nå nærmer også den andre arten seg stupet, i takt med eskalerende klimaendringer. 

I denne situasjonen bruker ikke regjeringen penger på bevaring – men skyting av de sårbare selene i yngletiden. Skal vi virkelig betale for risikere å drive enda en art raskere mot utrydding? Eller er det på tide å prioritere naturen og dyrene fremfor sentimentale forestillinger om «tradisjonell fangst»?

Les også på Altinget: Møt rederibossen som lever av Færøyenes fiskeriavtale med Russland

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.