Skal deltidsansatte får mer for den samme timen enn de som jobber fulltid?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

EU-retten slår inn i Norge. Mest på godt, men også på ondt.

Et partssammensatt utvalg med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden jobber nå for å se nærmere på problemstillingene, og allerede denne uken starter en rettssak rundt tematikken opp, og flere saker skal også opp i det norske rettssystemet utover våren.

Dersom saksøkerne vinner, får det store negative konsekvenser for norske virksomheter – men også for ansatte. En ting er at de som saksøker og de som heier, med LO, Sykepleierforbundet og andre, angriper avtaler de selv har skrevet under på. En annen ting er at de gjør unge og de med svakere tilknytning til arbeidslivet en stor bjørnetjeneste. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Vil ødelegge

I Norge trenger vi alle de hender og hoder som kan jobbe, noe eller helt, i arbeid. Hvis flere vil velge å jobbe færre timer, fordi de kan sitte igjen med det samme ved å jobbe litt overtid, så vil vi gå glipp av arbeidskraft vi sårt trenger. 

Deltid trekkes frem som en mulighet for å få dem med redusert eller varierende arbeidsevne inn i arbeidslivet, da gjerne i kombinasjon med trygd og lønnstilskudd for å få dem innenfor. Hvis fagforeningene får gjennomslag for overtidsbetalt ved deltid, vil flere virksomheter vegre seg for å slippe til disse. 

Selvfølgelig skal de som jobber, få betalt for den jobben de gjør.

Ufrivillig deltid har vist seg som et begrenset problem. En undersøkelse fra KS viste at bare 14 prosent av de som jobber deltid, ønsker seg full stilling. For mange kan deltid gi muligheten til å være i jobb, men også gi mulighet for tett oppfølgning av for eksempel barn. For mange handler det om å jobbe deltid om livs- og verdivalg, og det gir en fleksibilitet som fulltidsarbeid ikke gjør.

For virksomhetene gir deltid mulighet til å få fatt i arbeidskraft de ellers ville glippe på, og gir en viss fleksibilitet for å kunne fylle behov som ikke er 100 prosent.

Ikke riktig

Men deltid gir også noen utfordringer fra virksomhetenes side.

Først og fremst er det mange kostnader som følger person og ikke stillingsbrøk ved et ansettelsesforhold. Dette inkluderer alt fra lederoppfølging, opplæring og uformell kunnskapsdeling over en kopp kaffe, til PC og julebord.

Hvis deltidsansatte heretter skal ha overtid for å jobbe ekstra innenfor ordinær arbeidstid, og dermed tjene mer for de samme timene enn de som jobber fulltid, vil dette skape uønskede forskjeller og urettferdighet overfor de som står 100 prosent i jobb. For hvordan kan vi mene at det er rettferdig at de som jobber 60 prosent, skal få overtid hvis de jobber utover dette, mens de som jobber fulltid kun skal ha vanlig lønn for de samme timene?

Les også på Altinget: Høyest lønnsvekst i toppen

Hvordan unngå at færre vil ansette på deltid?

Selvfølgelig skal de som jobber, få betalt for den jobben de gjør, og det finnes virksomheter som systematisk ligger lavere i stillingsprosent enn hva man ender opp med når timelistene gjøres opp. Slik som også fulltidsansatte kan ende opp med overtid.

Men dersom EU-retten nå ender opp med å gjøre norsk arbeidsrett enda mer rigid, vil vi slå et slag for at lovgiver, partene og den enkelte virksomhet kompenserer ved å gjøre gjennomsnittsberegning mer fleksibel og som utgangspunkt for alle, både de som jobber fulltid og deltid. Rett og slett en tidskonto, hvor ekstratimer avregnes og gjøres om til overtidsbetaling per år, kvartalsvis eller hva annet man blir enige om på den enkelte arbeidsplass. 

Det gir rett og slett ikke mening at de som jobber deltid, skal ende opp med overtidsbetalt for å gjøre samme jobben som en som jobber fulltid.

Buffer mot mindre deltid 

Arbeidsmiljøloven er en vernelov, men brukes i dag i for stor grad som en betalingslov. «Du kan få tillatelse til mer fleksibilitet, men det kommer til å koste», er ofte det som i realiteten møter en arbeidsgiver som skal forhandle seg til arbeidstidsordninger som dekker behovene på en bedre måte. Dette gir sand i maskineriet, er i sin kjerne misbruk av loven og virker motstridende på det vi alle er enige om: Et godt og produktivt arbeidsliv.

Et arbeidsliv som gir den fleksibiliteten både virksomhetene og den enkelte av oss så gjerne vil ha, men som arbeidsgivere kommer til å bli mindre villige til å legge til rette for, dersom EU-retten gjør at norsk arbeidsrett må endres.

For det gir rett og slett ikke mening at de som jobber deltid, skal ende opp med overtidsbetalt for å gjøre samme jobben som en som jobber fulltid. Det er ikke rettferdig overfor verken arbeidsgivere som må betale mer for den samme jobben, eller for de som jobber fulltid og får mindre betalt.

Les også på Altinget: Regjeringens finanspolitiske utvalg vil ha kutt i sykelønn

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.