KRONIKK

Skal alle norske kommuner ha et «korttidsleiepoliti»?

Hva er samfunnsnytten, og hva vil det koste – særlig i små kommuner med lite utleie?

Både overdreven negativ omtale og strengere korttidskontroll kan friste flere til å trekke sekundærboliger ut av markedet, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oslo.
Publisert

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

I Finansavisen 29. juli problematiserer administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, behovet for registrering av korttidsutleie.

NHO Reiseliv ønsker at EU-direktiv 2024/1028 innføres i Norge med bindende registreringsplikt, rapportering og sanksjoner.

Direktivet – som NHO Reiseliv selv har bidratt til gjennom Hotrec-rapporten om overturisme og hotellkonkurranse – krever detaljert data om antall enheter, sengekapasitet, oppholdsdatoer, gjesters opprinnelsesland og inntekter, oppfølging og sanksjonering ved mangler.

Statssekretær Martin Østtveit-Moe (Ap) minner imidlertid om at «før man innfører nye tiltak og lover, må man vite at de faktisk løser utfordringene – ikke skaper nye» (se Klassekampen 18. juli). Ifølge utredningsinstruksen skal regjeringen klargjøre:

  • Hva er problemet?
  • Hvilke tiltak er aktuelle?
  • Hvilke prinsipper reises?
  • Hvem berøres?
  • Hva anbefales?
  • Hva kreves for gjennomføring?

Før vi utruster alle kommunene med et «korttidsleiepoliti», må vi altså dokumentere nytten av dette og hva et EU-basert rapporteringsregime vil koste for alle parter – økonomisk, juridisk og menneskelig – særlig i små kommuner med få enheter.

Korttidsutleie i Norge er gjestfrihet og lønnsomhet for både folk og land, uten særlig store problemer. Det er derfor synd at media oser av kritikk og krav om «å tøyle Airbnb».

Uten slike analyser risikerer vi utilsiktede konsekvenser. Både overdreven negativ omtale og strengere korttidskontroll kan friste flere til å trekke sekundærboliger ut av markedet – nettopp de hjemmene pendlere og unge familier trenger.

I sin NRK-ytring insinuerer Devold at Airbnb-verter «spiller på lag mot fellesskapet». Hennes hovedkritikk gjelder imidlertid kun profesjonelle utleiere i sekundærboliger i regulerte områder, og ikke alle som leier ut.

Er det da rimelig å pålegge alle korttidsutleiere – i hele landet og som bruker digitale betalingsplattformer – et detaljert kontrollregime, et direktiv som unntar ordinære langtidsleieforhold og rene annonseplattformer som Finn.no?

Samtidig påstår Rødts Tobias Drevland Lund at hver Airbnb-enhet fortrenger én langtidsleie­enhet. Det stemmer ikke med tallene fra Samfunnsøkonomisk analyse: Airbnb har ikke hatt vesentlig negativ effekt på leiemarkedet i fem norske byer, viser deres utredning. Norge har tross alt ikke Barcelonas storbyutfordringer.

De data og den verktøykassen som finnes, må heller ikke underslås, slik NHO Reiselivs Ole Michael Bjørndal frekt gjør i Dax18 31. juli, der han avfeier SSB-data som utilstrekkelige.

Denne listen over verktøy kan benyttes fullt ut for blant annet å sikre oversikt, planlegge og demme opp mot uønsket næringsvirksomhet i boligområdene, basert på lokale behov og åpne prosesser:

  • Plan- og bygningsloven gir hjemmel til lokal regulering mot næringsvirksomhet i regulerte boligområder
  • Konsesjonsloven kan hindre uheldige boligoppkjøp fra ikke-fastboende
  • Borettslag og sameier kan vedtektsfeste egne regler mot hyppig korttidsleie
  • Skatteetaten fører register over korttidsutleieinntekter og kan tildele anonyme ID-numre til verter
  • SSB, AirDNA og Inside Airbnb tilbyr detaljerte data om volum, pris og fordeling
  • Skattereglene skiller klart mellom privat og kommersiell utleie, altså næringsvirksomhet.
  • Airbnb har egne tiltak mot festing og kan suspendere gjester som bryter disse reglene. Airbnb kan også forby bruk av trillekofferter på opphold via deres plattform.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.