Sjefen har talt

Jens Stoltenberg holdt onsdag sin første finanstale på nesten tretti år. Sist var forrige gang han var finansminister, i regjeringen Jagland fra 1996 til 1997. 

Nå snakket han om likheter mellom den gang og nå. Som at vi også da var bekymret for aldringen i befolkningen. («Ikke for at folk lever, det er jo bra, men for finansieringen av det»). Og om forskjeller. Som at vi den gang levde i «dyp fred», mens vi i dag ris av stormaktsrivaleri, krig i Midtøsten og storkrig i Europa. Som at vi den gang hadde nøyaktig null kroner i pensjonsfondet, mens vi i dag har 20.000 milliarder.

Og som at vi i dag opplever handelsbarrierer og tollmurer, mens 90-tallet var «globaliseringens gullalder».

Globalisering betyr handel og handel er bra, utledet finansministeren. Det gjør alle land rikere. Men det er et men. For handel gjør ikke nødvendigvis alle mennesker i disse landene rikere.

Store deler av Stoltenbergs finanstale gikk med til å snakke om dette. Det som gjør at handel er bra: At gevinstene av handelen fordeles blant menneskene i landene som får dem. Det gir skaper felleskap og gode samfunn. Det skaper også mer produktivitet.

Dette har Stoltenberg forsøkt å forklare Donald Trump ved flere anledninger, fortalte han fra scenen i Arendal kultur- og rådhus. 

At «den amerikanske drømmen er mer sannhet Norge enn i USA». Fordi vi har lært å dele. Og «trygge mennesker våger mer».

Han har ikke vunnet gehør hos den amerikanske presidenten. Trump vil ikke ha den nordiske modellen. Han vil ha lav skatt, stor risiko, masse penger, vinn eller forsvinn. Ingen norske stortingspartier er ønsker den amerikanske modellen. Samtlige setter pris på at det er relativt små forskjeller i Norge og at vi har en velferdsstat.

Men ikke alle er enige om alle skattene. Den skatten som rammer de rikeste mest, er ett av de heteste temaene i denne valgkampen.

Så hva med den?

«Du snakket mye om viktigheten av at Norge har vært flinke til å fordele gevinstene av handel, og økonomiprofessor Kalle Moene snakket etterpå om viktigheten av å fordele gevinstene av produktivitet. Hvor viktig er formuesskatten i dette bildet?», spurte ABC Nyheter finansministeren i etterkant av finanstalen mandag.

«Det er et viktig bidrag til utjevning i skattesystemet. Vi har selvfølgelig flere virkemidler, men ser vi på de mest velstående menneskene i Norge, så er det veldig mange av dem som bare betaler formuesskatt, eller der formuesskatten utgjør nesten all skatten de betaler. Det betyr igjen at en ensidig fjerning av formuesskatten vil innebære at vi får flere nullskatteytere, og du får enda flere av de mest velstående som kommer til å betale svært lite om noe skatt», svarte finansministeren.

Jens Stoltenberg har sagt at han ønsker å få Stortinget med på et bredt skatteforlik (for «ingen skatter er perfekte»). Han vil oppnå enighet med Høyre, som vi fjerne mesteparten av formueskatten, og også med Fremskrittspartiet, som vil fjerne hele. 

Så langt er det ikke aktuelt for Stoltenberg å gå: «Vi er åpne for å justere, men altså ikke ensidig fjerne noe som fører til til usosiale og uansvarlige skattekutt».

Her treffer nok Stoltenberg de fleste nordmenn. Vi vil ha skatteflyktningene Sveits hjem igjen. Men ikke for enhver pris. Ikke med denne regjeringen. Ikke med stoltheten vår som nasjon som innsats. 

Og vi vil ikke akseptere nullskatteytere i dette landet. Og de mest velstående skal bidra til fellesskapet. 

Det er ikke bare sosialdemokratisk. Det er norsk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.