Seieren over bøndene

Da Norges Bondelag 16. mai signerte årets jordbruksavtale med Arbeiderparti-regjeringen, ble det klart at bøndenes dominerende organisasjon, i likhet med mesteparten av det som skrives og sies om økonomien i jordbruket, har bukket under for «øvrighetas» språkbruk.

En språkbruk som slår direkte inn i bondens økonomi.

Fremmedordet eufemisme er blitt en del av jordbrukspolitikken. Uttrykket betyr en «mildnende, forskjønnende eller nøytraliserende omskrivning» ifølge Det Norske Akademis ordbok.

Eufemismen politikerne har tatt i bruk, heter normering.

115.000 kroner i lufta

Inntektsgapet til andre grupper i samfunnet er tettet! Vi har forhandlet fram en avtale som gir bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med andre yrkesgrupper i 2026, rykket en gledesstrålende Bondelags-leder Bjørn Gimming ut med da avtalen var i boks.

Uten å nevne eufemismen. Enda den, altså normering, i årene forut har vært veldig omstridt i dragkampen om å få inntektsmulighetene i jordbruket opp på vanlig nivå i samfunnet. «Ærlige tall!» runget det fra demonstrerende bønder utenfor Stortinget. Forgjeves.

Og nå er ikke normering verdt å nevne lenger.

Så hva er normering? Det betyr at stortingsflertallet har innført en spesiell ordning for å sammenligne inntektsmulighetene i jordbruket med omverdenen. Da skal man først finne ut hva gjennomsnittsinntekten per årsverk i jordbruket skal være. Deretter skal denne summen normeres, det vi si, man legger rett og slett på 20 prosent til, før man sammenligner med resten av samfunnet.

Når Gimming går ut med at det historiske målet om inntekts-likestilling nå er nådd, er 115.300 av de 691.300 kronene et årsverk i jordbruket i gjennomsnitt gir, normering. Altså luftpenger. Som gjør at bøndene – på papiret – er likestilt økonomisk, selv om inntekten er over 100.000 kroner lavere – og også skulle dekket avkastning på kapital, noe lønnsmottakerne ikke trenger tenke på.

Et lure-regnestykke for bøndene?

Normering begrunnes med at alle bønder ikke arbeider med optimal effektivitet på bruket. Vi på utsiden tenker at det burde vært ivaretatt i og med at inntektene per årsverk er et gjennomsnitt.

Men skitt, la gå. Mitt poeng denne gangen er at inntektsnivået for bønder heretter, uten at det blir presisert, vil bli definert som 20 prosent høyere enn penger på konto.

Så var det denne vanskelige prosentregninga, da, som gjorde at Norsk Bonde- og Småbrukarlag med leder Tor Jacob Solberg i spissen, unnlot å signere årets avtale.

Politikerne har konsekvent nektet å svare på Solbergs og Bonde- og Småbrukarlagets spørsmål om normeringen vil holdes fast målt i kroner og øre etter hvert som årsverk-beløpene øker. I måned etter måned har Solberg ventet på svar.

Til slutt forlangte han, og det var ikke ukontroversielt, at dette måtte avklares i årets jordbruksavtale. Noe han ikke fikk. For det har ikke Stortinget gitt noe svar på.

De skumle prosentene

Hva betyr det? Senterpartiet og Arbeiderpartiet avtalte i Støre-regjeringen at inntektsmulighetene i jordbruket, på disse premissene, i løpet av 2027 skulle være på nivå med samfunnet for øvrig. Målet ser ut til å bli nådd allerede i 2026.

Men så kommer det avgjørende matematiske spørsmålet: Fra og med 2027 skal inntektene holde seg på nivå med sammenlignings-gruppene. Og Senterpartiets daværende landbruks- og matminister Geir Pollestad bedyret at normeringen ikke skulle føre til økende inntektsforskjeller målt i kroner og øre til ugunst for bøndene.

Men: I 2026 blir normeringen beregnet som 20 prosent av 576.000 kroner. Hva så når de reelle inntektene om noen år øker fra dette beløpet til for eksempel 700.000 kroner? Da vil luftpenger i form av normering utgjøre 140.000 kroner, nesten 25.000 kroner mer enn dagens normering.

Avstanden mellom reelle inntektstall for bonden og andre grupper vil dermed bli større. Og øke for hver gang inntektsnivåene beveger seg oppover.

Med mindre staten slår fast at normeringen etter 2027 skal fryses på det kronebeløpet som da beregnes.

Hva nå?

For meg ser det lite sannsynlig ut at beløpet for normering blir frosset, slik Bonde- og Småbrukarlaget vil ha det til, og den avgåtte landbruksminister Pollestad har lovet.

Det stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Pasientfokus slo fast i februar, og Bondelaget er tilfreds med, er at tallgrunnlaget skal inneholde en normering på 20 prosent.

Skulle normeringen etter 2027 holdes fast på et bestemt beløp, ville denne prosenten gradvis synke, noe som bryter med Stortingets vedtak.

Status nå er at jordbruket med Senterpartiet i regjering har blitt tilført store summer. Statens tilskudd har ifølge Nibio økt fra 16,7 milliarder i i 2020 til 28,8 milliarder i år.

Nå ser det ut til å butte, og sannsynligheten er stor for at den reelle inntektsforskjellen til andre grupper vil øke igjen.

En annen ting er at inntektsgapet ifølge budsjettforliket mellom Ap, Sp og SV i 2022 «skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.» Dit er det milevis igjen. Enorme inntektsforskjeller finnes i jordbruket.

En sauebonde kan sitte igjen med 282.500 kroner per årsverk, en fjørfebonde med nesten 1,4 million i 2026 ifølge en oversikt i Nationen.

Hva vil partiene si når jordbruksoppgjøret skal behandles i Stortinget i midten av juni?

Det er langt fram, sa kjerringa og så seg tilbake. Spørsmålet er om det heretter skal gå framover, eller eufemismene få stadig større innvirkning på jordbrukspolitikken.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).