Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Kjære Jonas og Jens, det er på tide å reise til København igjen. Sist, i 1905, ba vi om en god konge. Nå må dere be om gode råd.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.
For å redusere skammen kan reisen gjennomføres virtuelt på nett. De viktigste rådene finner dere i Mette Fredriksens regjeringserklæring, kapittel 14: «Et sikkert Danmark i et uavhengig Europa».
Helt innledningsvis, med bakgrunn i en ny geopolitisk virkelighet, argumenterer våre danske venner for å bygge robuste europeiske allianser og partnerskap. Kontinentet må bli sterkere og få økt strategisk autonomi. Et lett råd å følge. På overflaten kan det minne om regjeringens egen garderingsstrategi.
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Men så blir forskjellen tydeligere. Danmark ser seg nemlig som en klar, toneangivende aktør i kjernen av det europeiske samarbeidet: «Vi har på flere viktige områder bidratt til å vise veien, og vi vil fortsatt gå foran for et styrket Europa.»
Etter at kong Haakon 7., født prins Carl av Danmark, nektet å abdisere for den tyske overmakten i 1940, fokuserer vi snart hundre år senere heller på amerikansk politikk og strømpriser enn på europeisk integrasjon og samarbeid.
København ser bredere på verden. Innenfor en ny virkelighet har de identifisert EU som sin viktigste utenrikspolitiske plattform, avgjørende for å trygge Danmark og Europa: «Kun gjennom et handlekraftig EU har vi i Europa den nødvendige politiske og økonomiske tyngden til reelt å ivareta våre interesser og verne våre samfunn.»
Videre ser de «behov for å samles om en positiv visjon, hvor fremskritt i forhold til europeisk forsvarsevne, digital autonomi, grønn omstilling, sosial balanse, håndtering av migrasjon og økt konkurranseevne fungerer som springbrett for et sterkere og tettere integrert EU.»
Ved nærmere ettertanke er kanskje ikke Jonas og Jens de beste gesandtene. Selv om de konsekvent nekter å lede den norske europadebatten, vet vi hvor de står. Det er helst andre på Løvebakken som bør ta en prat med sine politiske meningsfeller på Borgen.
Hvordan kan det eksempelvis ha seg at den danske venstresiden, som dansker i stort, velger å fremme EU i samme åndedrag som respekt for staters suverenitet, territorielle integritet, grunnleggende frihets- og menneskerettigheter og demokrati?
De snakker og handler som om nei-siden har rett, og – ikke minst – at de har tiden på sin side.
Hos oss er melodien en ganske annen. Prinsipielle EU-motstandere hevder eierskap til de samme begrepene: folkestyre, selvråderett og suverenitet. Her er det utfordringer for Jonas og Jens: De snakker og handler som om nei-siden har rett, og – ikke minst – at de har tiden på sin side.
Som eksempel skyver de offiserene foran seg i forsvarspolitikken. Mantraet er at samarbeidet med «Uncle Sam» er like tett og godt som før, om ikke tettere.
Budskapet er at vi nordmenn kan slappe av og sove godt. Russland har hendene fulle i Ukraina, og vår viktigste allierte vokter trofast over oss. Lydige embetsmenn tier stille, og media unngår å problematisere.
De to herrene vet utmerket godt hvordan enhver militærmakt fungerer. Amerikanske soldater er hundre prosent tilstede og påskrudd frem til ny ordre mottas, hvoretter de forsvinner som dugg for vårsol – øyeblikkelig og uten anger.
Eller som Michael Corleone pragmatisk uttrykker seg til sin bror i filmen The Godfather: «It’s not personal, Sonny. It’s strictly business». La oss håpe og tro at vi ikke kommer dit.
Men om det likevel skulle skje, får vi håpe at «en underlig gråsprængt en på den yderste nøgne ø» kan få korn av Danmark som sist (fritt etter Henrik Ibsens Terje Vigen).
Mange takk til Danmark for tre tønner bygg til Terje på begynnelsen av 1800-tallet, for en god konge i 1905, og for gode råd i dag. Spørsmålet er om vi evner å følge dem.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.