Når troen blir et fengsel

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Troen skal være en kilde til trygghet og mening, men for noen blir den et bur. I lukkede trossamfunn kan fellesskapet skape en ramme for tilhørighet, men også et system av strenge regler, evig overvåkning og konstant dårlig samvittighet. Hva skjer når noen bryter ut, og hvilke konsekvenser får det for livet deres?

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

En fersk rapport fra Nordlandsforskning gir oss innsikt i hva det innebærer å vokse opp i og senere bryte ut av kristne, lukkede trossamfunn. Unge utbrytere forteller om kronisk skam og skyldfølelse, en dyp frykt for å gjøre feil, og en konstant følelse av ikke å være god nok for Gud eller menigheten.

«De har et sykt hierarki, egentlig, med mye rart. Men de styrer på en måte alt. […] Så når du blir fortalt at slike ting er feil, det må du ikke gjøre. […] Det er helt grusomt. Du blir skitten hvis du gjør sånne ting, hele tida. Gjennom hele livet. Da blir du til slutt hjernevasket».

Når tvilen er ulovlig

En av de mest slående konklusjonene i rapporten er hvordan tvil, en helt naturlig del av et troende menneskes reise, ikke tolereres i disse miljøene. Informanter beskriver hvordan de i ungdomsårene opplever kritiske tanker om troen, men at det ikke finnes rom for å uttrykke disse. Tvilen må holdes skjult.

«Man må holde det inni seg hvis man har ... Man skal helst ikke ha noe tvil eller spørsmål eller noe som helst».

Dette fører til en dyp indre konflikt. Man lærer at kun de gode følelsene, hengivenhet, trofasthet, glede over Gud, er legitime. Tvil, sinne og sorg må fortrenges. Dette er ikke bare en religiøs kontrollmekanisme, men en psykologisk belastning som setter dype spor i individet.

• Les også på Altinget: Kraftutbygging i vernede vassdrag er alvorlig

Identitetsovergrep – når troen eier deg

Denne formen for indre kontroll, der tvil og egne føleleser undertrykkes, kan i seg selv ses på som et identitetsovergrep – et system der individet fratas retten til egne tanker og følelser.

Identitetsovergrep handler ikke bare om at noen bestemmer hva du skal tro. Det er et system der du lærer at dine egne tanker, følelser og ønsker ikke er gyldige. At du aldri er god nok. At tvil gjør deg uren. At du aldri vil bli elsket utenfor menigheten. Når man blir lært opp til å tenke at alt utenfor menigheten er farlig, blir det å bryte ut en nærmest umulig oppgave.

Konsekvenser: Angst, depresjon og sosial isolasjon

Mange av informantene beskriver alvorlige psykiske helseutfordringer etter bruddet med trossamfunnet. Flere opplever en følelse av sosial død, de mister familie, venner og fellesskapet de har vært en del av hele livet. Noen utvikler depresjon, angst og i enkelte tilfeller selvmordstanker.

«Jeg hadde ikke lyst til å leve lenger».

Andre beskriver en følelse av frihet og lettelse etter bruddet, men denne kommer ofte med en tung pris. Det å bryte ut er ikke bare en teologisk vending – det er en radikal omkalfatring av ens identitet.

• Les mer på Altinget Arbeidsliv!

Hvorfor ser vi ikke dette i alle miljøer?

Rapporten gir et sjeldent innblikk i hvordan kontroll og frykt holder mennesker fast i religiøse miljøer, og hvor vanskelig det er å bryte ut. Men denne problematikken er ikke unik for kristne trossamfunn.

Proba-rapporten Negativ sosial kontroll på skolen (2024), utarbeidet på oppdrag fra IMDi, viser tydelig hvordan religiøse krav i skolen bidrar til økt negativ sosial kontroll. Enkelte elever med muslimsk bakgrunn opplever press til å delta i bønn, faste og følge strenge kleskoder som hijab, ikke bare fra foreldre, men også fra medelever. Sistnevnte håndhever ofte religiøse normer med en styrke som skaper usikkerhet og ekskludering for dem som ønsker å stå utenfor.

Mine tidligere kolleger i IMDi, som har jobbet tett med disse utfordringene, bekrefter denne utviklingen i rapporten og peker på en stadig mer bekymringsfull situasjon.

Til tross for at vi vet hvor skadelig denne typen religiøs kontroll er, er det fortsatt for lite forskning på dette i muslimske miljøer. Vi vet noe fra Proba-rapporten, men hvor er de store, systematiske undersøkelsene?

• Les også på Altinget: I motsetning til USA har Danmark aldri prøvd å utrydde et folk

Vi trenger mer forskning og handling

Vi trenger mer forskning. Vi trenger mer åpenhet. Og vi trenger at politikere, lærere og samfunnsdebattanter tør å snakke om dette uten frykt for å støte noen. Barn og unge må få vite at det finnes en vei ut, uansett hvilken tro de vokser opp med.

Ingen skal vokse opp med kronisk skam. Ingen skal oppdras til å frykte sine egne følelser. Og ingen skal måtte velge mellom frihet og familie.

Det er på tide at vi ser dette som et samfunnsproblem, ikke bare som et religiøst anliggende.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).