
Statsforvalterens avgang er et symptom på langt mer alvorlige utfordringer

Saken om manglende behandling av klager på tvangsmedisinering i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er svært alvorlig. Men dette er antagelig kun en del av et større bilde på store rettsikkerhetsutfordringer for personer med alvorlige psykiske lidelser. Vi har vært bekymret lenge.
(Denne saken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samaribei med).
Tvangsmedisinering er et særlig inngripende tiltak som kan ha store skadevirkninger.
Vi vet lite om hva som har skjedd i de 123 omtalte tilfellene der klagen på tvangsmedisinering ikke er behandlet, som gjorde at statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland trakk seg. Men sannsynlige konsekvenser er både økt risiko for feilmedisinering, og at medisinering som den faglige ansvarlige har anbefalt, ikke har startet opp.
Uansett bør spørsmålet stilles:

Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
Har statsforvalterne nok kompetanse og ressurser til å håndtere denne type saker?
- Les også på Altiget: Statsforvalter slår alarm etter Haugland-avgang: – Dette er ikke en situasjon som er ukjent
Kritikkverdig håndtering
Rettssikkerhetsproblemer med tvangsmedisinering har vært kjent lenge. Allerede i 2019 uttalte Tvangsbegrensingslovutvalget at tvangsmedisinering er et av de mest omstridte temaene i debatten om tvang i psykisk helsevern.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI etterkant av at utvalget leverte sin rapport, har deres vurderinger og forslag i all hovedsak ikke blitt fulgt opp politisk. Heller har lov og praksis, som etter vårt syn ikke er forenlig med funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon (CRPD), blitt videreført. Vi har meldt inn bekymring ved flere anledninger, både til Helse- og omsorgsdepartementet, til Stortinget og til FN.
Ombudet mener primært at det må en annen struktur for klagebehandling på plass. Regjeringen bør sikre et nytt kontrollsystem som styrker rettsikkerheten og helhetstenkning rundt individet når det gjelder behandling i psykisk helsevern. Vi støtter forslaget til Tvangsbegrensingslovutvalget om en helt ny rettsikkerhetsmodell, med tvangsbegrensningsnemndene som spydspiss. Dette vil sikre tilgang til uavhengig psykiatrisk faglig vurdering i spørsmålet om tvangsmedisinering.
Artikkelen fortsetter under annonsenVi mener dermed at statsforvalter ikke bør ha ansvaret for å avgjøre klagesakene. I dag er det en risiko for at Statsforvalterens overprøving ikke blir en reell faglig overprøving, men heller i realiteten bare en dokumentkontroll. Det er også kritikkverdig at man ikke møter pasientene når det gjelder vedtak som er så inngripende.
Rettssikkerheten må prioriteres
Ombudet har tilsynsansvaret for funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon (CRPD) og har kommet med flere tydelige anbefalinger til politikerne og departementene angående tvang.
I dag er det en risiko for at Statsforvalterens overprøving ikke blir en reell faglig overprøving.
I påvente av et helt nytt kontrollsystem og rettsikkerhetsmodell mener ombudet at:
- Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet må sikre at en person som utsettes for tvangsmedisinering, får fri sakførsel og kostnadsfritt får prøvd saken for domstolene. Det er et rettssikkerhetsproblem at det er ikke er fri sakførsel for domstolene i disse tvangsmedisineringssakene.
- Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet må sikre utvidet rettsråd til klage i forvaltningen. I dag har pasienter som klager på vedtak om tvangsmedisinering inntil 5 timer med fritt rettsråd. Dette er rett og slett for knapt. Det er komplisert å sette seg inn i prognosen for effekt og bivirkninger, og advokater trenger mer tid for å gjøre en tilstrekkelig jobb, gitt hvor alvorlig disse inngrepene er og hvor viktig grundig klagebehandling er.
- Helse- og omsorgsdepartementet må sørge for et reelt kunnskapsgrunnlag om effekten av tvangsmedisinering. Det må avklares om den kunnskapen som eksisterer om positive effekter og bivirkninger, tilsier at tvungen medisinering med antipsykotika oppfyller lovens krav og kravene til forsvarlig behandling. Dette er grunnleggende for å få til en godt fundert og rimelig rask saksbehandling av klager.
Nå forventer vi at saken fra Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gir oss en ordentlig debatt om tiltak for denne sårbare gruppen på nasjonalt nivå. Saken er kun et symptom på en langt mer alvorlig utfordring. Vi forventer at rettssikkerheten prioriteres av myndighetene.
( Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no. Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).