Saken mot Marius Borg Høiby står i sterk kontrast

Vi har fått et grundig innblikk i en rettssak om vold og overgrep. Vi må ta med oss noen lærdommer for å sikre de utsatte bedre. 

På Nok-sentrene mot seksuelle overgrep tar vi i mot og veileder utsatte og pårørende hver dag – nesten 4000 i året. Arbeidsdagen består blant annet i å møte de utsatte i døra, gi dem en kopp te å holde fast i, sitte i et hyggelig rom og stille spørsmål under fire øyne. Uten et eneste kamera til stede. 

Med andre ord, motsatt av det Nora Haukland, Frognerkvinnen, kvinnen fra Lofoten og andre har stått i de siste ukene. Og ikke minst Marius Borg Høiby selv. 

Ut fra medieoppmerksomheten, skulle man tro at overgrep og vold har høy prioritet i norsk rettssystem. Sannheten er at de færreste overgrep blir anmeldt og få av dem ender med etterforskning eller dom. 

At Kripos la ned sin spesialgruppe for voldtekt i 2019, der landets politietterforskere kunne henvende seg med spørsmål, er ukjent for de fleste. Og hvilken skuff har myndighetene lagt Voldtektsutvalgets knusende rapport fra 2024 i? 

Kan bli mer taushet

Ikke la rettssaken bli en rettergang mot de utsatte

Vi må snakke om det vi mener er de faktiske hovedpersonene i en rettssak om vold og overgrep, nemlig de utsatte. Har kamerablitsene de siste ukene lyst opp en vei inn i rettssalene for utsatte for overgrep? 

En rettssak er en scene, der spillerne kastes inn uten generalprøve. Virkeligheten blir framstilt først på den ene og så på den andre måten, ikke alltid til fordel for den utsatte. 

Vil andre voldtektsutsatte nå tenke: Er dette noe jeg ønsker å gå gjennom for å sørge for at eks-kjæresten min eller vennen min blir dømt? For det er ofte det den tiltalte er.

Svaret på det er nok nei, for veldig mange. 

nyheter

Millionkrav mot Høiby

Vi tror det er noen problemer av det som må følges opp, for å sikre utsatte bedre i framtiden: 

1. Voldtektsmyter brukes fortsatt aktivt i rettssakene for betvile den utsattes fortelling om overgrepet

Rannveig Kvifte Andresen fra Dixi, et av Nok-sentrene, påpekte i Aftenposten at det fortsatt florerer voldtektsmyter om hvordan fornærmede, som sitter i rettssaken uten mulighet for å trekke seg, skal oppleve overgrepet, oppføre seg, reagere i ettertid og handle mot overgriper. 

2. Noen saker oppleves som mer verdige å bruke mye ressurser på enn andre. 

Vi bruker mye tid på Nok-sentrene til å fortelle om hvorfor saker henlegges. Ofte er det mangel på bevis, men vi ser saker der bevisene finnes og ressursene mangler. Mengden ressurser som har blitt brukt for å innhente bevis, etterforske og bygge saken mot Marius Borg Høiby står i sterk kontrast til det som brukes i «helt vanlige» voldtektsetterforskninger. Forskjellsbehandling skaper lite tillit til systemet. 

3. Ventetid og saksbehandling lar overgrepserfaringen vokse til noe unødvendig stort

Etterforskning, rettssak, utsettelser og dom. De utsatte har ikke vern mot ventetid og utsettelser. Hos oss på Nok-sentrene jobber vi under mottoet «Sammen finner vi veien videre». I påvente av en rettssak skal voldtekten henge over den som har blitt utsatt for den, og ingen skal finne veien videre før dommen er falt. Ventetiden må bli kortere. 

nyheter

Aktor ber om sju år og sju måneders fengsel

Hjelpetilbud som alternativ 

Mange overgrepsanmeldelser vil med rette bli henlagt. Og selv med en forbedring av rettssystemets behandling av utsatte, vil ikke rettssak eller anmeldelse alltid være det beste for den utsatte. 

Det betyr ikke at den utsatte, som vi mener er hovedpersonen, ikke trenger en prosess. Dette trenger ikke være en rettsprosess, men kan også være en samtale med kvalifiserte og erfarne fagpersoner der man får tenkt gjennom ansvar, skyld og skam for det man ble utsatt for. Først da kan overgrepserfaringen bli lettere å håndtere for mange. 

Hjelpetjenestene står klare, men må prioriteres i budsjettene hvert eneste år, også når det ikke er store rettssaker med kjente mennesker på gang. 

For at utsatte skal stole på at rettssystemet er et godt sted, må en hel del skje. På veien dit kan regjeringen og andre myndigheter sikre at hjelpeapparatet er rustet til å stå der sammen med dem. Løsningen ligger der i en skuff et sted. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.