Romvirksomhet er ett av de beste nisje-kortene Norge har

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Det siste året har gjort det enda tydeligere at vi lever i en farligere verden. For å håndtere den nye geopolitikken bør Norge dyrke nisjer der man kan spille en global rolle og være en attraktiv partner. Romvirksomhet er ett av de beste nisje-kortene Norge har, men fallgruvene er mange når industri- og sikkerhetspolitikk blandes.

Om geopolitikken er tilbake, ligner den ikke helt på den gamle. I den norske nasjonale sikkerhetsstrategien fra 2025 pekes det på sammenblandingen av sikkerhet og økonomi som særlig utfordrende. Med god grunn.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Økonomiske og teknologiske avhengigheter brukes i dag i økende grad som maktpolitiske instrumenter. For et lite land som ikke kan være selvforsynt, er dette spesielt krevende, og det stiller krav om nytenkende politikk som møter utfordringen.

Øke nytten av samarbeid med Norge

Det er flere måter et lite land som Norge kan møte denne typen sårbarheter på. Å redusere avhengigheter til land man ikke stoler på er mye diskutert, særlig i forholdet til Kina. Det samme er nye allianser og sikkerhetspolitiske samarbeid i Norden og Europa.

Det er flere måter et lite land som Norge kan møte denne typen sårbarheter på.

Men en tilnærming som så langt har fått mindre oppmerksomhet, er å dyrke industrier og nisjer som øker nytten allierte land har av samarbeid med Norge. Gjennom gjensidige avhengigheter i grupper av likesinnede blir man mindre sårbar i en verden hvor avhengigheter lett misbrukes.

Norge er allerede i en slik posisjon på noen områder, først og fremst som Europas energileverandør. Men i en farligere verden er det gunstig å ha flere ben å stå på, og gjerne ben som samsvarer med Norges største strategiske utfordring: De store og stadig mer interessante Nordområdene. Norsk romvirksomhet har lenge pekt seg ut som en slik mulighet.

Betydelige fallgruver

Norges posisjon på Europas nordlige ytterkant, og kontroll over nøkkelterritorier på Svalbard og i Arktis, muliggjør rominfrastruktur allierte har stor nytte av. I en farligere verden, hvor romtjenester som satellittnavigasjon, jordobservasjon og satellittkommunikasjon blir stadig viktigere, kan romvirksomhet dermed være et middel for å styrke og fremme nasjonal sikkerhet.

Tilsynelatende har regjeringen tatt inn over seg dette potensialet, og peker på 2026 som «Norges romår».

Samtidig er det betydelige fallgruver når industri- og sikkerhetspolitikk blandes sammen. Sikkerhetspolitikken har en annen logikk, og suksess kan vanskelig måles. Det gjør det lettere å se bort fra samfunnsøkonomisk nytte, og ta avgjørelser basert på en lite håndfast idé om mer trygghet.

Industripolitiske eventyr med vage målsetninger faller fort gjennom, og man risikerer at Norges romeventyr blir en subsidiert fortelling hvor sektoren selv definerer suksess. Å unngå det utfallet, krever først og fremst en tydeligere idé: Hvis 2026 er romåret, hva skal det oppnå?

Les også på Altinget: Rom-kappløp mellom Sverige og Norge kan prege ny EU-strategi for Arktis

Svarer godt til EUs behov

Et eksempel på en slik målsetning er om romvirksomhet kan spille en rolle for Norges forhold til Europa innen sikkerhetspolitikken. Med krig i Europa, svakere transatlantiske relasjoner, og et EU i rask endring må sikkerhetspolitiske veivalg tas.

Mulighetene for oppskytning fra Andøya svarer godt på EUs behov for mer selvstendig tilgang til rommet.

Et av dilemmaene Norge står overfor, er hvordan Norge passer inn i et EU som ønsker å stå på egne ben i sikkerhetspolitikken, men som også drar et tydeligere skille mellom medlemmer og ikke-medlemmer.

Satsningen på rom kan ha betydning her. Mulighetene for oppskytning fra Andøya svarer godt på EUs behov for mer selvstendig tilgang til rommet, og norsk kompetanse på og infrastruktur i nordområdene er unik.

Deltagelse i EUs romprogram vil være dyrt, men kan potensielt fungere som en brekkstang inn i andre deler av EUs stadig viktigere sikkerhetspolitikk. For et romår som trenger tydelige mål er det en konkret ambisjon.

Les også på Altinget: Norge trenger ikke bare mer KI. Vi trenger bedre implementering

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.