Risikoen norske banker ikke har sett etter

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

En lokal Israel-forening samler åpent inn pengegaver til en navngitt bosetting i et okkupert område på Vestbredden. Bosettingen omtales i internasjonale mediers dekning av nylige voldsepisoder mot sivile palestinere. Et videre søk viser historikk med tilknytning til voldelige bosettermiljøer. På foreningens nettsider oppgis kontonummer i en norsk bank og en betalingstjeneste.

Opplysningene ligger åpent tilgjengelig. Ingen spesialiserte verktøy krevdes. Ethvert finansforetak som aktivt screenet for denne typen eksponering, ville avdekket den.

Den intuitive innvendingen er at avstand fritar banken for ansvar. Det gjør den ikke.

Banker bruker store ressurser på å forhindre at midler kanaliseres gjennom finanssystemet til terrorlistede organisasjoner og individer i Midtøsten. Langt mindre oppmerksomhet har vært viet risikoen for at konto- og betalingsinfrastruktur kan brukes til å samle inn penger til folkerettsstridige bosettinger, selv om problemstillingen med pengegaver har vært omtalt i norske medier.

Mulig direkte tilknytning til alvorlige menneskerettighetsbrudd via forretningsforbindelser bør håndteres gjennom aktsomhetsvurderinger. Eksponering i en kontekst med okkupasjon og eskalerende konflikt krever skjerpet aktsomhet.

Forventningen er ikke eksotisk. Det betyr å behandle eksponering mot okkuperte områder som en navngitt risiko, ikke absorbere den i en generell regional risikovurdering. Det betyr også å screene foreninger og donorrelaterte motparter mot bosettergeografien like systematisk som det screenes mot sanksjonslister.

Les også på Altinget: Israelsk milliardær håver inn på norske datasentre

Det er flere ledd mellom en bank og en voldshendelse på Vestbredden. Men etter FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, er det alvorlighetsgraden av mulig påvirkning, ikke avstanden, som er avgjørende. Den intuitive innvendingen er at avstand fritar banken for ansvar. Det gjør den ikke.

Myndigheter strammer til. I mai ble fire organisasjoner og tre individer oppført på listen under EUs globale sanksjonsregime for menneskerettighetsbrudd. I juni sluttet Norge seg til disse sanksjonene og innførte sammen med flere allierte land innreisenekt for over 20 voldelige bosettere. Regjeringen har også sendt forslag om handelsforbud knyttet til bosettinger i Palestina med høringsfrist 19. september.

Dersom en del av kjeden berører en sanksjonert aktør, handler det om etterlevelse av sanksjonsregler. Hvis ikke, står vi igjen med en lovlig motpart, et beskjedent transaksjonsvolum og en bank som likevel kan være direkte knyttet til alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Slike åpenlyse tilfeller er sjeldne. Nettopp derfor er de nyttige. De illustrerer hvordan eksponering ser ut når den er synlig, noe den som regel ikke er.

Spørsmålet er ikke om risikoen finnes. Det er om noen har sett etter.

For bankene og andre finansaktører er det ingen grunn til å vente.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.