KRONIKK

Retten til kontanter uthules

Innstramningen må bli slutt. Beløpsgrensene bør heller settes opp i tråd med inflasjonen.

Penger
Vi går mot at sporing av våre transaksjoner – selv når vi ikke ønsker det – skal bli mer og mer av hverdagen, skriver artikkelforfatteren.
Publisert Sist oppdatert

Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen

Tilbake i januar ba finansminister Jens Stoltenberg (Ap) Norges Bank om å vurdere utfasing av tusenlappen. I sin årstale 12. februar sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at tusenlappen er flott. Nå i slutten av april har sentralbanken meldt at tusenlappen beholdes, men allikevel kommer den første fasen av en utfasing av tusenlappen – ved at bankene ikke lenger skal ha anledning til å bestille nye tusenlapper. På denne måten kommer det ikke nye tusenlapper i omløp.

Om noen år vil ett, fem eller ti tusen ikke lenger være spesielt høyt.

Dette henger sammen med at Finansdepartementet frem til slutten av april hadde på høring endringer av grensene for kontanter ved handel. Her hadde departementet i utgangspunktet foreslått ti tusen kroner som maksgrense. 20.000 kroner var arbeidsgruppens hovedforslag, men departementet har eksplisitt bedt om innspill til om grensen bør være lavere, for eksempel 5.000, men ikke om den bør være høyere enn 10.000. 

Tendensen er klar. Grensene og seddelvalørene skal ned i nominell verdi. Men inflasjonen gjør at realverdiene synker jevnt med tiden. En grense på ti, fem eller ett tusen i dag kan oppfattes som høy, men når grensene nominelt blir stående på stedet hvil, blir de reelt lavere. Om noen år vil ett, fem eller ti tusen ikke lenger være spesielt høyt.

Les også på Altinget: Forbud mot kontanter stanser kriminelle

Dette handler om retten til å betale med kontanter. Grensene kan være høye nok nå, og muligens rimelige, men vi ser at det bærer mot innstramninger med tiden. Det dreier seg om anonymitet i handelstransaksjoner, som vi fra politisk hold har fått en bekreftelse på at er en viktig rettighet for folk. Nylig ble også retten til å betale kontant styrket i lovverket.

Praksis viser imidlertid at det strammes inn, og vi går mot at sporing av våre transaksjoner – selv når vi ikke ønsker det – skal bli mer og mer av hverdagen.

Unnskyldningen er kampen mot kriminalitet. Men de store kriminelle finner ofte andre veier, for eksempel kryptovalutaer med sterk anonymisering, mens innstramningene rammer vanlige folk. Mange avstår fra kontanter frivillig – eller for å fremstå som moderne. Før de vet ord av det, er det ikke lenger så frivillig.

Denne innstramningen må bli slutt. Grensene bør heller settes opp i tråd med inflasjonen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.