Respekten for Mao har en høy pris

Da et kinesisk sportsforum i forrige uke hentet frem et intervju fra april 2026, der Real Madrid-stjernen Kylian Mbappé fortalte om et internett-meme som hadde fått ham til å le, reagerte Beijing raskt.

Bildet viste Mbappés ansikt montert på kroppen til Mao Zedong, en av grunnleggerne av det kinesiske kommunistpartiet (KKP). Mbappé nevnte ikke Mao ved navn, men omtalte personen som «en kinesisk diktator».

sport

Viste ikke Mbappés scoring etter Mao-bråk

Det kinesiske utenriksdepartementet hevdet at uttalelsen «såret det kinesiske folkets følelser». Den statlige kinesiske TV-kanalen CCTV stanset alle La Liga-sendinger.

Under Xi Jinping tolererer ikke KKP at noen spøker om Mao. Sensur og nasjonalisme preger de offisielle reaksjonene på Mbappés uttalelse. La Liga-president Javier Tebas ba om unnskyldning og understreket gode bånd til kinesiske «myndighetsorganer». Det samme gjorde Mbappé, som risikerer å miste enda flere kinesiske sponsorer. 

Også i Vesten finnes en respekt for Maos rolle som Kinas landsfader, selv blant dem som erkjenner diktaturet og forbrytelsene.

Hva innebærer denne respekten? Den risikerer å bagatellisere og relativisere Maos diktatur og forbrytelser. Den overser KKPs kontroll med historieskrivningen, som har bidratt til å skape og opprettholde bildet av Mao som landsfader. En fortelling som skal tjene til å legitimere partiets fortsatte makt.

Mao utløste de politiske kampanjene Det store spranget og kulturrevolusjonen, med enorme lidelser og tap av liv.

Journalisten Yang Jisheng anslår i boken Tombstone: The Untold Story of Mao's Great Famine (2008) at minst 36 millioner døde under hungersnøden 1958-1961. Tidligere kunne kinesere diskutere dette, men under Xi Jinpings stramme kontroll er det ikke lenger tillatt.

UDs forslag er altfor snevert

Mao bidro til å modernisere Kina, men etterlot seg også et politisk system der kommunistpartiet tiltok seg retten til å kontrollere samfunnet og undertrykke opposisjon. 

Xi styrer ikke Kina på samme totalitære måte som Mao. Men siden han kom til makten i 2012, har han gjenopplivet viktige maoistiske trekk ved partiets maktutøvelse. Sinologen og statsviteren Jean-Philippe Béja bruker begrepet «retotalisering» i boken Surveiller et punir en Chine (Overvåkning og straff, 2026).

Den kinesiske befolkningen betaler en høy pris for å spøke med landsfaderen, kommenterer menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

I 2021 ble det innført en strafferamme på opptil tre års fengsel for ærekrenkelse av «helter og martyrer».

En komikers selskap fikk 14,7 millioner yuan (ca. 20 millioner kroner) i bot for en spøk om Folkets frigjøringshær.

Kunstneren Gao Zhen ble dømt til tre års fengsel for provoserende Mao-skulpturer. En av dem viser Mao knelende i unnskyldning til ofre.

Maos rolle i opprettelsen av Folkerepublikken kan anerkjennes, men uten at man slutter seg til kommunistpartiets offisielle fortelling om Mao som landsfader. For fortellingen legitimerer partiets autoritære makt. Og den beskyttes med sensur og fengselsstraff. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.