Reservasjonsretten som ble en treneringsrett

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Vetoretten, som den feilaktig ble omtalt, var et viktig poeng da Gro Harlem Brundtland skulle selge inn EØS-avtalen mellom sju EFTA-land og 12 EU-land i 1992.

Reservasjonsretten, som er det mer korrekte navnet, er i løpet av EØS-avtalens eksistens brukt kun 1 – én – gang på 30 år. Det varte så kort tid, 2011–2013, (Stoltenberg II-regjeringen) at da den ble opphevet av Erna I-regjeringen da hun tiltrådte, hadde EU ikke en gang rukket å vurdere eventuelle mottiltak. 

Det kan sammenlignes med Jesus’ oppstandelse. Alle har hørt om det, men ingen har sett det og ingen har vært til stede.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Reservasjonsretten er i dag blitt en treneringsrett med over 600 rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, hvorav ett er fra 2003. «Etterslep», kalles det på UD-språket.

Siden har det vært stille. Derimot er ordet «handlingsrommet» kommet opp i feeden, ikke minst nå etter valget hvor tre av tutti-frutti-kameratene viser sine bicepser.

Handlingsrommet kan sammenlignes med Jesus’ oppstandelse. Alle har hørt om det, men ingen har sett det og ingen har vært til stede.

Hvem som er handlingsrommets disipler, er uklart, men jeg mistenker at det er de som vil ha EØS-avtalen, men ikke fullt EU-medlemskap som er de mest troende. Motstanderne finnes på henholdsvis ja-siden og nei-siden. Begge er mot EØS-avtalen med ulike innfallsvinkler. EØS-utredningen NoU 2024:7 bruker flere sider (fra side 78) på handlingsromsaken. 

Les også på Altinget: EU-kritisk milliardær gjør oppsiktsvekkende comeback og gjenvinner makten i Tsjekkia

«Vennligst tegn et handlingsrom»

Å beskrive handlingsrommet kan være en blanding av «Åsted Norge» – hvor, når og hvem? – og en arkitektkonkurranse på arkitekthøyskolen: Vennligst tegn et handlingsrom.

I motsetning til handlingsregelen er handlingsrommet heller ikke tallfestet, slik at det er vanskelig å si om regjeringen befinner seg innenfor eller utenfor. For øvrig gjør regjeringen lite ut av øvelsen for å vise at den utnytter muligheter. Det klareste unntaket er forbudet mot innleie av arbeidskraft i deler av landet etter sterke ønsker fra LO. Forbudet fikk ESA (EFTAs overvåkingsorgan) til å brumme der nede i Brussel, mens utleiebransjen gikk amok og ropte «i strid med EØS-retten». Så langt har regjeringen fått fullt medhold av norske domstoler.

En annen sak som anses å være et resultat av handlingsrommet er «Norgesprisen» – en pris på 40 øre pluss moms til private husholdninger. Noen mener at dette strider mot EUs statsstøtteregler og også energispareregler. Saken er ikke reist som brudd på EØS-avtalen. 

Mitt generelle inntrykk er at Norge ofte er for sent på ballen og at det kommer forslag som man burde ha visst om.

For øvrig er jo bare navnet i seg selv – «Norgespris» – en genial oppfinnelse som et motstykke til at det er EU og Tyskland som har sprengt pristaket på billig norsk fossekraft. «Norgespris» vitner om nasjonal kontroll over kraft og pris.

Andre forsøk på handlingsrom er mindre vellykket. 

Det som derimot burde seile opp som en interessant sak for «handlingsrommet», er EUs nye emballasjeforordning. Der ligger Norge på toppen av innsamling av drikkeemballasje, ikke minst takket være en norsk oppfinnelse for returbruk. Men EU vil heller ha ombruk, det vil si, at tunge glassflasker skal samles inn for å brukes flere ganger. Det vil koste norsk næringsindustri mye penger og rasere et godt fungerende system. Stortinget har sagt nei på noen vilkår.

Der sier imidlertid miljøministeren at det ikke er noe proble,m, og gir et uklart inntrykk av at Norge kan bruke begge ordningene, etter spørsmål i Stortinget.

Andre følsomme direktiver som kunne være grunnlag for særlig behandling i handlingsrommet, burde være bygningsdirektivet om energisparing, utslippsdirektivet om rensing av utslipp og skogsdirektivet som krever opprinnelsesmerking av treprodukter.

På energisiden har regjeringen etter Senterpartiets utgang godkjent tre direktiver i EUs fjerde energipakke som EU vedtok i 2018. Det var omsorgen for EØS-avtalens framtid at dette var nødvendig, uttalte Jonas Gahr Støre, men som i neste åndedrag utsatte et direktiv og fire forordninger (som ikke kan endres med så mye som ett komma) i hele fire år, dvs kommende Stortingsperiode. Det er kanskje til hjelp i forhandlinger med SV, Sp og Rødt. 

Les også på Altinget: Kritiserer nytt strømforslag: – Løser ikke problemet

Norge har muligheter til å påvirke, men bruker vi dem?

Min bakgrunn for å si noe, antatt relevant og faktuelt, er min bakgrunn på 31 år i Brusselbobla, delvis som UD-ansatt som i fem måneder deltok på innsiden av EU-systemet i det vil kaller COREPER, og 30 år på utsiden av systemet i forhold til EØS-avtalen på vegne av LO. Norge har muligheter til å påvirke, men de er begrenset og plassen her tillater ikke å gå særlig inn på dem.

LO lyktes to ganger å påvirke et vedtak. Det ene var kvoter for norsk laks inn i EU, det andre om arbeidstid offshore. 

I handlingsrommet er vel budet: Gå ut og gjør himmelen høy, porten bred og håpet lysegrønt.

Ved hjelp av Thorvald Stoltenberg, som var ambassadør i København, fikk vi via Ritt Bjerregaard, den danske EU-kommissær på den tiden, stoppet kvoteforslaget i Kommisjonen som ble erstattet av en minstepris som vi for øvrig aldri har ligget under, men langt over.

Mitt generelle inntrykk er at Norge ofte er for sent på ballen og at det kommer forslag som man burde ha visst om og som ikke er gunstige for Norge. Det er opprettet en egen EØS-base som er meget bra i beskrivelsen av forslagene, men mer uklare på konsekvenser for Norge og hva som er regjeringens holdning. Framstillingen synes å være nøytral og lite problematiserende i forhold til ulike direktiver eller forordninger. Innvendinger dukker som regel opp utenfra regjeringsapparatet.

Når vedtak er gjort i EU, kommer det til EØS-komiteen og de tre EFTA-landene. Av og til kan man få inntrykk av at det først da går opp hva forslaget betyr.

Finansdepartementet iverksatte for eksempel et direktiv om finansprodukter som gikk lengre enn hva Sverige og Danmark gjorde. Resultatet ser vi nå ved at Handelsbanken og Storebrand har flyttet/vurderer flytting til Stockholmsbörsen. Finansdepartementet har nylig kommet med nye regler mer like danske og svenske.

Gjør porten bred og håpet lysegrønt

I starten av EØS-avtalen het det at Norge var mer katolsk enn Paven ved at vi iverksatte direktiver før EU-land. Italia er notorisk kjent for å implementere direktiver svært sent, for deretter ikke håndheve dem.

Nå har Norge ikke vært katolsk siden 1500-tallet, men ifølge den lutherske tro skal vi adlyde herren og leve asketisk og bokstavtro.

Så i handlingsrommet er vel budet: Gå ut og gjør himmelen høy, porten bred og håpet lysegrønt.

Kun på denne måten kan handlingsrommet leve videre.

Les også på Altinget: Europas ledere gir grønt lys til felles droneforsvar – Norge vil være med

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.