Rentesjokk for norske kommuner

(Denne kronikken ble først publisert av Finansavisen).

Norske kommuners samlede gjeld (ekskludert pensjonsforpliktelser) har økt fra 300 milliarder til 800 milliarder kroner siden 2010. For å sette utviklingen i perspektiv har andelen gjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunene gått fra 78 prosent til 113 prosent i samme periode. Gjelden overstiger med andre ord inntektene til kommunene.

Så lenge rentene forholdt seg lave, var ikke økt gjeld noe problem. I perioden 2010 til 2021 vaket renteutgiftene rundt 10 milliarder kroner i året. Men fra 2022 og frem til i dag har renteutgiftene skutt fart. I 2022 steg de til 15 milliarder kroner, i 2023 til 27 milliarder kroner og i 2024 til hele 34 milliarder kroner. Renteutgiftene for norske kommuner har altså mer enn tredoblet seg de seneste tre årene.

Økte renter er negativt for dem som må utstede gjeld, men positivt for dem som investerer i gjeld. Norske kommuner har finansielle eiendeler på balansen som de får renteinntekter på, men størrelsen på de finansielle eiendelene er ikke i nærheten av størrelsen på gjelden. I perioden 2010 til 2021 vaket renteinntektene rundt 5 milliarder kroner i året. I 2022 steg de til 7 milliarder kroner, i 2023 til 12 milliarder kroner og i 2024 til 14 milliarder kroner. 14 milliarder kroner i renteinntekter blir småpenger sammenlignet med de 34 milliardene kronene norske kommuner betaler i renteutgifter.

Til slutt fikk dette konsekvenser. Oslo kommune ble nedgradert av ratingbyrået S&P fra toppkarakteren AAA til AA+, og led dermed samme skjebne som USA, som også ble nedgradert fra den gjeve toppkarakteren. Resonnementet for nedgraderingene er forbløffende likt: stadig økende gjeld og budsjetter som ikke går i hop.

Nedgraderingen i seg selv er ikke dramatisk, men den forsterker et bilde av langsiktige ubalanser. Statlig og kommunal gjeld er ikke noe annerledes enn privat gjeld – den skal betales tilbake, med renter underveis. Og nå når renten har gått kraftig opp, har det begynt å bite skikkelig, og det merkes i kommuneøkonomien.

Til høsten er det stortingsvalg. Ventelig blir det mye støy fra de ulike partiene om hvordan midler skal fordeles. Innimellom også støy for støyens skyld. Det kan være vanskelig, på godt bergensk, å skille «skitt og kanel». Som for statsbudsjettet er det også på kommunenivå relativt lite som skiller de ulike partiene når makten innkasseres og inntekter og utgifter fordeles. Med et inntektsbudsjett på 86 milliarder kroner for Oslo kommune skal det store poster til før det blir vesentlige forskjeller.

Mange av kommunene lager perspektivmeldinger hvor formålet er å synliggjøre økonomiske effekter av en del utviklingstrekk, både i det korte og det lange bildet, sammenholdt med dagens inntekts- og investeringsnivå.

Ut fra perspektivmeldingene kan det se ut til at hovedutfordringene vi står overfor i dag og i den nære fremtid, er de samme uansett hvor man står politisk. Kunsten blir å dekke inn de økte kostnadene som kan forventes å komme.

Det er nok ikke fritt for at kostnader og prioriteringer blir nøkkelord også i årene som kommer. Økonomiske tyngdelover slipper heller ikke kommunene unna.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.