Regjeringens myrforslag er lite mer enn et skuldertrekk

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

NRK har avslørt at naturen forsvinner i rekordtempo i hele Europa, men at Norge er i en verstingklasse. Dette er en utfordring som klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) nylig kunne fortelle Kveldsnytts publikum at han tar på det største alvor. Statsråden viste konkret til at regjeringen nå foreslår et forbud mot nedbygging av myr.

Regjeringens myrforslag er imidlertid ikke det kroneksempelet på handlekraft som statsråden forsøker å fremstille det som.

Forslaget til regjeringen er at det nye forbudet mot nedbygging av myr skal utformes etter modell av plan- og bygningslovens forbud mot å bygge i strandsonen, den smått notoriske § 1-8. Mange har antagelig hørt om denne bestemmelsen, for den er i media fra tid til annen. Strandsonebestemmelsen er imidlertid aldri i media fordi den er så solid og god.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Med to massive unntaksadganger, kommunens mulighet for å lage egne planer for strandsonen som overstyrer forbudet, og kommunens mulighet til å gi dispensasjon fra forbudet, stanser strandsonebestemmelsen få inngrep. Tall fra SSB viser at omkring 85 prosent av søknadene om å få bygge i strandsonen årlig passerer gjennom ett av disse to smutthullene. Slappheten i forbudet har fått kritikk fra juristkretser, fra miljøvernere og fra sivilombudet. 

Les også på Altinget: Rister på hodet av ny Melkøya-omkamp: – Ikke aktuelt

En rekke unntak

Regjeringen foreslår nå at forbudet mot utbygging på myr skal bli plan- og bygningslovens nye § 1‑8a og ha de samme unntakene som strandsonebestemmelsen.

Departementet trekker frem at de har gjort én justering i den ene unntaksadgangen ved å skrive at muligheten til å lage egne planer som overstyrer forbudet, bare kan brukes der «en klar overvekt av interesser taler for det». Dette er imidlertid en så vag begrensning at det i praksis vil være opp til kommunen selv å bestemme når terskelen er nådd; vurderingen vil i liten grad kunne prøves av andre i forvaltningen og aldri av domstolene.

I tillegg til de to unntaksadgangene som har perforert strandsoneforbudet, har departementet også foreslått en tredje unntaksadgang for myrbestemmelsen. Dersom en utbygging allerede er vurdert i forbindelse med noe som krever en konsesjon, trenger man ikke å vurdere myrbestemmelsen. Bygging av nye høyspentledninger, solcelle- eller vannkraftanlegg er derfor i praksis unntatt fra forbudet.

Mye er allerede ødelagt

Myr er verdifulle økosystem og hjem til mange rødlistede arter. Myr renser vann, myr demper flom, myr er også den naturtypen med størst karbonlagringskapasitet og holder på enorme mengder klimagasser for oss.

Myr har imidlertid også en ulempe, en ulempe for myren selv – myrer er åpne og flate. Med litt drenering kan man skape fine tomter til landbruk, hus og hytter for en relativt billig penge på en forhenværende myr. Myrer er også sårbare fordi de gror sakte. En myr med en dybde på fem meter, er 5000 år gammel. 

Et forbud kan fort bli så fleksibelt at det ikke er et forbud i det hele tatt.

I Norge har vi allerede ødelagt en tredel av myrer under skoggrensen. Vi har fått mer kontroll på nedbygging til landbruk, men stormløpet mot myrene fortsetter for andre formål. I dag eksisterer det vedtatte planer i norske kommuner som har potensiale for å ramme mer enn 200 kvadratkilometer med myr.

Det var Stortinget som i 2023 ba regjeringen legge frem et forslag til forbud mot nedbygging. Miljødirektoratet la frem et førsteutkast en bestemmelse i naturmangfoldloven samme året. Forslaget ville gi all resterende myr vern. Samtidig var unntaksbestemmelsen streng og detaljert. Makten til å gjøre sjeldne unntak var lagt til statsforvalter, og ikke kommunene for å sikre en samordnet forvaltning av myrene.

Et skuldertrekk i lovs form

Når det ikke er dette sterke førsteutkastet, men i stedet en blek skygge av det som sendes på høring, er det naturlig å spørre hva som skjedde i mellomtiden. Det som skjedde, var at regjeringen bestilte en utredning. Denne utredningen pekte på hensynet til fleksibilitet; hensynet til at kommunene ikke skal være så bundet, men ha rom til å bestemme mer selv hvordan de vil ha det.

Ordet fleksibilitet klinger positivt i folks ører, fleksibilitet er ofte bra. Et forbud er imidlertid ikke en av de tingene som gjør seg best i tøyelig og bøyelig form. Et forbud kan fort bli så fleksibelt at det ikke er et forbud i det hele tatt, men i stedet et veikart til hvordan man helt lovlig kan gjøre inngrep i den samme tingen man lovet å beskytte. Et vassent forbud kommer også med en annen fare; det kan gi folk inntrykk av at noe er gjort slik at kampen for beskyttelse av myr mister kraft. Et dvaskt forbud kan bli en form for juridisk grønnvasking.

Møtt med tall som viser hvordan naturen forsvinner i Norge, pekte klima- og miljøministeren på myrforslaget regjeringen har lagt frem og hevdet det viser handlekraft. Men dette er ikke et forbud i ordets rette forstand; hullene i det er for massive. Det er ikke et svar på Stortingets bestilling. Hva regjeringen har lagt frem, er lite mer enn et skuldertrekk i lovs form. 

Les også på Altinget: 5 A-er: Sviende gransking av det paradoksale Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.