Regjeringen vil svekke velferdstjenestene i kommunene

Regjeringens forslag møter ikke utfordringene med en aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft, snarere tvert imot. 

Kompetansekravet er minimumskompetanse for å sikre likeverdige og bærekraftige kommuner, sikre kompetanse på rehabilitering og forebygging, og sikre beredskapen. I helse- og omsorgstjenesteloven fremgår det at kommunen «skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog».

Regjeringen sender med dette et urovekkende signal til kommunene og helsetjenesten. 

Kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester etter overføring av oppgaver til kommunene fra spesialisthelsetjenesten. De er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og de bidrar til nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap. 

Mange kommuner opplever at det er vanskelig å tilby gode tjenester med trange, økonomiske rammer. En svekkelse av denne fagkompetansen i kommunene kan bidra til mye større utgifter for samfunnet på sikt. Vi vet at riktig og nødvendig kompetanse kan forebygge og hindre store problemer for den enkelte og spare samfunnet for store beløp på sikt. 

Nå står mye på spill

Å fjerne kompetansekravene i helse og omsorgstjenestene i kommunene kan bety at større geografiske forskjeller på kommunale helse- og omsorgstjenester, svekket rettssikkerhet for brukerne og mer tilfeldig tilgang til nødvendig helsehjelp blir resultatet. Innbyggere med sammensatte og langvarige behov kan bli mer utsatte.

Men kompetanse kan ikke være valgfritt for kommunene når de leverer tjenester på vegne av fellesskapet. Når Riksrevisjonen og Helsetilsynet allerede peker på store forskjeller i kvalitet, kapasitet og pasientsikkerhet rundt i landet, er det feil medisin å redusere kravene til kompetanse.

I kommuneproposisjonen lagt frem sammen med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, foreslår regjeringen å sende forslaget om å avvikle kompetansekravene innen helse og omsorg på høring. 

Regjeringen sender med dette et urovekkende signal til kommunene og helsetjenesten. Forslaget om å fjerne kompetansekravet kommer i en situasjon der kommunene mangler folk, kapasitet og økonomisk handlingsrom.

Arbeiderpartiet bør se i øynene at dette sannsynligvis vil bidra til et todelt helsevesen, der de som har råd kjøper seg nødvendig helsehjelp utenfor fellesskapsløsningene. 

Direkte uansvarlig

Svekket garanti for helsehjelp

Å fjerne kompetansekravet vil også være en hilsen fra regjeringen til innbyggerne: De har ikke lenger samme garanti for helsetjenester. Kravet ble innført for å sikre en minimumskompetanse og sikre likeverdige og bærekraftige tilbud til befolkningen i norske kommuner. 

Kompetansekravet skal sikre rett til kvalifisert helsehjelp når du trenger det, og sikre rehabilitering og forebygging. Kravet er grunnleggende for vår felles helsetjeneste. 

God og kompetent bemanning med sterke fagmiljøer og fagfellesskap er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Det er detaljstyringen av ansatte med kompetanse som må fjernes, ikke kompetansekravene som sikrer befolkningen kompetente ansatte når de trenger samfunnets hjelp. 

Regjeringens forslag vil ha negative konsekvenser både for kvaliteten på tjenestene, for innbyggernes trygghet og kommunenes evne til å tilby likeverdige tjenester. 

Unios langtidsplan for helse er tydelig på at det trengs økt satsning på helsetjenester generelt, på folkehelse, forebygging og rehabilitering. Da kan flest mulig kan delta i samfunn og arbeidsliv. Fremfor å svekke kompetansekravene bør man heller se på om dagens kommunestruktur er bærekraftig og finne løsninger på de grunnleggende problemene til kommunene, nemlig svak kommuneøkonomi og mangel på kompetanse og arbeidskraft. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.