Regjeringen Støre og inhabilitet

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Store norske leksikon definerer inhabilitet som at «en person ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Den inhabile kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller medvirke ved vurderingen av den».

En ikke veldig komplisert teori. Praksis er verre. Statsrådene Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna er bare to eksempler.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Men deres synder er bittesmå i forhold til det enorme habilitetsbruddet som energiminister Terje Aasland nå legger opp til. Som leder for kjernekraftutvalget har Aasland nemlig valgt Kristin Halvorsen, leder for klimaforskningsstiftelsen Cicero. Halvorsen har tidligere vært leder av partiet SV, et parti som ikke ønsker kjernekraft i Norge, og som i fjor stemte mot et stortingsforslag om å utrede kjernekraft. I tillegg har hun så sent som i vår vært avvisende til utbygging av kjernekraft i Norge, en holdning hun har hatt lenge.

• Les også på Altinget: Jonas og Erna bør forklare seg om klimasommel
  
  

Det finnes ikke strenge juridiske krav om balanse og åpenhet for et kjernekraftutvalg i form av lovpålegg. Regjeringen har derfor en viss frihet til å velge ut medlemmer, men det er noen prinsipper og retningslinjer som likevel bør følges for å sikre at utvalget er kompetent og i stand til å gjennomføre sitt arbeid på en troverdig måte.

Et av disse handler om upartiskhet. Selv om det ikke finnes strenge lovpålagte krav om total upartiskhet, er det forventet at medlemmene i utvalget skal arbeide på en objektiv og nøytral måte. Deres mandat er å legge frem fakta og vurderinger basert på grundige analyser.

Her er valget av Kristin Halvorsen som utvalgsleder problematisk. Og det handler ikke bare om hennes personlige eller SV’s syn på kjernekraft. For bare tre dager etter at hun ble oppnevnt som leder for kjernekraftutvalget, ble hun nemlig utnevnt til nytt styremedlem i Statkraft.

Det er problematisk ettersom Statkraft har som operasjonelt mål at gjennomsnittsprisen de skal oppnå for sin strømproduksjon skal være høyere enn spotprisen. Målet er 3 - 5 prosent høyere pris, og i første kvartal 2024 har de oppnådd hele 10,1 prosent høyere pris enn spotprisene.

Statkrafts inntekter vil være sterkt avhengige av to forhold: markedsprisen på strøm og hvor mye bedre prisen enn markedet Statkraft makter å oppnå. Begge deler vil bli truet hvis kjernekraft blir etablert i det norske kraftsystemet. Mer kjernekraft vil senke markedsprisene. Den vil også redusere Statkrafts evne til å få bedre betalt enn markedet.

• Les også på Altinget: En ny presidentperiode for Trump vil påvirke Arktis
  
  

Statkraft er nemlig Norges største produsent av vindkraft. Vindkraft er en ustabil kraftkilde, men passer perfekt til Statkrafts portefølje. Når vinden blåser, kan de spare vann i magasinene. Men kjernekraft vil ødelegge dette. Kjernekraft vil nemlig fortsette å produsere mye, selv når vinden blåser. Bunnene i vindkraftmarkedet vil bli dypere, og toppene i vannkraftmarkedet lavere.

Statkrafts mulighet til å gjøre det bedre enn markedet minsker. Det forklarer greit hvorfor tidligere konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, har vært så negativ til utbygging av kjernekraft i Norge. Nettopp av den grunn, advarte Norsk Kjernekraft regjeringen i brevs form spesifikt mot å engasjere utvalgsmedlemmer med tilknytning til Statkraft.

Kristin Halvorsen har med dette takket ja til å bli plassert i en uoverkommelig interessekonflikt som leder i regjeringens kjernekraftutvalg. Som styremedlem i Statkraft er det hennes oppgave å arbeide for aksjonærfellesskapets interesser. Det vil si å øke Statkrafts inntekter. Men som leder for kjernekraftutvalget er det hennes oppgave å vurdere fordeler eller ulemper ved kjernekraft i Norge som helhet.

• Les mer på Altinget Klima og Energi!
  
  

Hvis kjernekraftutvalget går for kjernekraft, vil det kunne koste Statkraft flere milliarder kroner i året. Det er vanskelig å forestille seg en tydeligere interessekonflikt. Hun kan tjene Statkraft eller utvalget, ikke begge.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).