Regjeringen lar oljebransjen slippe billig unna

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Oljebransjen har advart politikerne i et par år og sagt at det blir vanskelig å nå klimamålet som bransjen er pålagt. Nå er det klart at målet ryker så det synger etter.

Oljebransjens klimamål stammer fra oljeskattepakka. For at oljebransjen skulle få den lukrative oljeskattepakka, måtte bransjen forplikte seg til å kutte sine klimagassutslipp med 50 prosent fra 2005-nivå til 2030. 

– Til å leve med

Staten har levert på sin del av avtalen: Den ekstra støtten oljebransjen har fått gjennom oljeskattepakka var kommet opp i hele 68 milliarder kroner i fjor (Vista Analyse). Men oljeselskapene har altså ikke levert som avtalt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Ifølge statsbudsjettet ligger oljebransjen an til å kutte utslippene sine med 35 prosent, og ikke 50 prosent, til 2030. 

Dette er en kortsiktig og slapp klimapolitikk. 

I en kommentar til Teknisk Ukeblad sier energiminister Terje Aasland at «Vi når måla litt senere enn først antatt. Men jeg mener det er til å leve med».

Energiministeren tar urovekkende lett på det. Han er antakelig også mer optimistisk når det gjelder framtidige utslippskutt enn det er grunn til nå. Regjeringen antar at oljebransjens klimamål nås på midten av 2030-tallet. Det forutsetter i så fall elektrifisering av flere prosjekter som nylig er droppet, og/eller nedstenging av felt tidligere enn det Aasland antakelig ønsker. 

Kortsiktig og slapp politikk 

Aasland sier at «Det er et spørsmål om hvor mye en skal anstrenge seg for å gjennomføre prosjekter som er svært kostnadskrevende». Dette kunne vært sagt om veldig mye, for eksempel målet om 8 TWh solkraft til 2030 eller 10 TWh energisparing i bygg til 2030: Joda, vi har lovet det, og Stortinget har vedtatt det, men skal vi virkelig anstrenge oss så hardt hvis det blir dyrt og vanskelig? Vi kan jo leve med at det utsettes? Dette er en kortsiktig og slapp klimapolitikk. 

Å elektrifisere sokkelen – altså hente ren strøm fra land eller havvind i stedet for å bruke gasskraft på plattformene – er kontroversielt og dyrt. Det er forståelig at det er vanskelig for oljebransjen. Men bransjen skryter tross alt av at norsk olje og gass har lavere utslipp under utvinning enn olje og gass fra mange andre land. Og elektrifisering er en sentral årsak. 

Les også på Altinget: Støre og Bjelland Eriksen til Brasil for klimatoppmøtet

Tøffere krav er mulig

Energiminister Terje Aasland vet bedre enn de fleste at oljebransjen trenger en ekstra dytt når noe er vanskelig. 

Som opposisjonspolitiker tilbake i 2014 var han selv med på å tvinge gjennom elektrifisering som bransjen egentlig ikke ville ha. Nøkkelen er langsiktig og forutsigbar og tøff politikk. 

Hvis oljebransjen så seg nødt til å ta klimamålet på alvor, ville den måtte ha planlagt for flere mulige løsninger å kutte utslipp på. Signalet fra regjeringen i statsbudsjettet er imidlertid at oljebransjen kan ta det med ro og fortsette som før.

Blir det billigere å forurense?

Over lang tid har oljebransjen betalt CO2-avgift og kjøpt kvoter i EUs kvotemarked. I statsbudsjettet skriver regjeringen at «Høg karbonpris som følge av dobbel verkemiddelbruk (CO2-avgift og kvotepris) kan mellom anna føre til at felt og innretningar blir stengde ned tidlegare enn dei elles ville ha blitt». 

I praksis betyr dette at Regjeringen vurderer å gjøre det billigere for oljebransjen å slippe ut mer CO₂ til atmosfæren.

Dette er tydeligvis regjeringen skeptisk til, så nå skal Energidepartementet sette i gang en utredning av hva virkemidlene betyr for olje- og gassvirksomheten. Å slippe unna EUs kvotemarked er uaktuelt. EU holder ikke på sånn. Så det er CO2-avgiften det er snakk om. Om oljebransjen skal slippe unna CO2-avgiften, blir det sannsynligvis mer aktivitet og mer forurensning. Fordi en del aktivitet som ikke er lønnsom nå, plutselig kan bli det, hvis utslippskostnadene senkes.

I praksis betyr dette at regjeringen vurderer å gjøre det billigere for oljebransjen å slippe ut mer CO₂ til atmosfæren.

Mer aktivitet i Barentshavet? 

I forhandlingene om oljeskattepakka tilbake i 2020 sto oljefeltet Wisting i Barentshavet sentralt. Politikere som forhandlet om pakka, har fortalt at støtteordningene ble blåst opp for at Wisting skulle bli lønnsomt, slik at det kunne bli noe av. Prosjektet ble dermed tatt ut av skuffen, og Equinor jobber med å «modne» det.

Jeg er redd for at Barentshavet kan stå sentralt også nå, når Regjeringen vurderer å gjøre det billigere for oljebransjen å slippe ut CO₂. For bransjen – og Regjeringen og Sokkeldirektoratet – haster det med å få på plass flere prosjekter i Barentshavet, om det skal bli mulig å gjennomføre utbygging av større infrastruktur så langt nord.

Her håper jeg klimabevisste politikere i alle partier vil følge med og dra i bremsen. Vi kan ikke gjøre det mer attraktivt å hente ut olje og gass – når olje og gass er noe vi skal trappe ned. 

Les også på Altinget: På EU-toppmøtet lempet regjeringslederne på klimakrav. Det kan påvirke Norge

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.