Regjeringen Jonas Stoltenberg – den nye vinen er korket

(Dette debattinnlegget ble først publisert av Finansavisen).

To store hendelser har brakt Arbeiderpartiet langt opp på 20-tallet på målingene i det siste. Først trakk agrarsosialistene i Senterpartiet nisseluen helt ned til hakespissen og forlot regjeringen fordi Ap-kollegene ville overholde våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Hvor stor politisk betydning denne splittelsen faktisk vil få, er for tidlig å si. Statsministeren sier selv at den nye mindretallsregjeringen også skal basere seg på Hurdalsplattformen, det parlamentariske grunnlaget er uendret og det er bare måneder til valget.

Støre avviste heldigvis også alle tilnærmelser fra skamvegg-eieren Kjersti Bergstø (SV). Kanskje har han omsider tatt inn over seg de politiske kostnadene ved å fortsette å konfiskere vanlige folks inntekter og sparepenger. Etter valget kan han fort bli avhengig av SV igjen. Fri og bevare oss.

Så ble Jens Stoltenberg finansminister. Grepet er bejublet i den grad at de øvrige utnevnelsene (det er faktisk syv nye ministre til) knapt har fått spalteplass. Det må være rart for øvrige regjeringsmedlemmer å tenke på at vikaren fra Brussel tilsynelatende genererer nesten like mye oppslutning som resten av regjeringen til sammen, statsministeren inkludert.

• Les også i Finansavisen: Husk dette neste gang du klager på «norske priser» i utlandet

Men det er dessverre ingen grunn til å tro det går mot en mer næringsvennlig politikk med det første. Stoltenberg er like glad i skatter som en hvilken som helst annen sosialist, og har allerede avvist å rette opp i noen av forgjengerens mest uheldige påfunn. Hans pinlige invitasjon til en tverrpolitisk skattekommisjon fem måneder før valget ble heldigvis blankt avvist. Stoltenbergs tillitskapital i skattespørsmål er for lengst brukt opp.

Den nye finansministeren har nylig forsvart en voksende offentlig sektor, og beskylder politiske motstandere for ikke å se verdiskapningen i offentlig sektor. Påstanden er i beste fall en bekymringsfull halvsannhet. Stoltenberg ser tydeligvis bort fra den helt åpenbare effektivitetsforskjellen i privat kontra offentlig drevet virksomhet. Det er hevet over tvil at samme innsatsfaktor i privat regi gir langt høyere produksjon, og dermed mer kake til fordeling, enn tilfellet er i offentlig regi.

Offentlig drevne virksomheter preges av lange ventetider, kronglete prosedyrer, kompetanseutfordringer, gammeldags saksbehandling, utdatert teknologi og et fullstendig fravær av kundeorientering. Eksemplene er tallrike, og det er grunn til å lure på hvor lenge vi skal avfinne oss med det. Det er et slående paradoks at den eneste effektivt drevne offentlige etaten, synes å være Skatteetaten.

• Les også i Finansavisen: Avviser at Norge er en bananrepublikk

Det er åpenbart rasjonelt å sørge for at offentlig sektor drifter minst mulig i egen regi. Stater og kommuner bør heller benytte seg av tilgjengelig kapasitet i privat sektor. Om kapasiteten ikke finnes, kan den lett frigjøres ved å sette ut tjenester på anbud. Det er kun ideologiske hensyn som er til hinder for dette, sammen med politikere som hårdnakket nekter å innse at sosialisme som produktiv kraft, mildt sagt er oppskrytt.

Støre er omsider blitt kvitt bonderomantikken, men enda et lag med sminke på den samme gamle politikken hjelper lite. Vi trenger en ny giv, og det er det bare et regjeringsskifte som kan stelle i stand.

Den nye vinen er korket. Send den ut.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.