Regjeringen begår en tankefeil av historiske proporsjoner

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Finansavisen). 

Det er et urovekkende bilde som tegner seg i den ferske oversikten fra The 2024 EU Industrial R&D Investment Scoreboard. Av verdens 2000 største selskaper innen forskning og utvikling (FoU), er bare to norske – Visma og Equinor – representert.

Danmark har 23, Sverige 22 og Finland 9. Dette gapet burde få varsellampene til å blinke både i regjeringskontorene og styrerommene.

Norge fremstår som lite egnet for en fremtid preget av teknologisk omstilling, sier Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide i Dagens Næringsliv. Han peker på et alvorlig strukturelt problem: norske selskaper prioriterer ikke forskning – og det gjør heller ikke myndighetene.

Resultatet er et land med verdens største sparebøsse og en underfinansiert kunnskapsøkonomi.

Mens globale teknologigiganter som Alphabet, Meta og Intel bruker over 20 prosent av inntektene sine på FoU, ligger de største selskapene på Oslo Børs nær null. Equinor og Telenor bruker kun 0,3 og 0,2 prosent av sin omsetning på FoU. I Norge topper Kongsberg Gruppen med 3,6 prosent. Til sammenligning investerer AstraZeneca 23 prosent, Ericsson 19,2 prosent og Novo Nordisk 12,6 prosent.

Les også i Finansavisen: Norske eiere rømmer: Fire år med brannsalg

Dagen er ikke lang nok til å nevne alle, men her er en smakebit: 120 vekstselskaper er solgt til utenlandske eiere etter at Jonas Gahr Støre dannet regjering.

Forskning er ikke en luksus, men en nødvendighet i en global økonomi drevet av kunstig intelligens, bioteknologi og grønn energi. Som økonomiprofessor Paul Romer har vist, er økonomisk vekst uløselig knyttet til investering i kunnskap og innovasjon. 

Daniel Susskind, i boken Growth: A Reckoning (2024), advarer samtidig om at fremtiden tilhører de landene som satser langsiktig på å bygge intellektuell infrastruktur. Den manglende prioriteringen i Norge er derfor ikke bare en risiko – den er en feilslutning.

Regjeringen har vedtatt strenge uttaksregler for Oljefondet, men ingen klare regler for hva pengene bør investeres i. Resultatet er et land med verdens største sparebøsse og en underfinansiert kunnskapsøkonomi. Det er en tankefeil av historiske proporsjoner. Når selskaper ikke investerer, og staten nøler, taper vi to ganger: i innovasjonskraft og i evne til å skape morgendagens arbeidsplasser.

Barnebarna våre skal ikke bare forvalte Oljefondet – de skal konkurrere i en kunnskapsdrevet global økonomi. Da er det skremmende å se at Norge står stille mens nabolandene løper. 

Hvis ikke FoU løftes til en nasjonal hovedprioritet, vil morgendagens velstand være en saga blott – og det blir ikke våre barnebarns feil, men vår.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.