Regimeskiftet i Syria – medienes taushet om norsk medansvar

Etter at Assad-regimet kollapset 8. desember 2024 tok islamister i Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) makten med støtte fra andre militsgrupper. 

Tilbake i mai 2017 krysset 60 norske spesialstyrker grensen fra Jordan til Syria for å trene islamistiske grupper. I februar 2018 ble styrkene trukket ut uten at tilstedeværelsen hadde fått særlig oppmerksomhet fra norske medier. 

Denne artikkelen sammenfatter funn fra et forskningsprosjekt om norske mediers dekning av Syria i perioden 2018–2024. 

Alle folkerettseksperter var enige om at det var et klart brudd på folkeretten at Norge støttet militært grupper som hadde til hensikt å styrte Assad-regimet som Norge anerkjente. At dette var et særdeles brutalt regime er i denne sammenheng ikke det vesentlige. 

Vil være et feilsteg for Norge

Etter at Assad-regimet falt flyktet diktatoren Bashar al-Assad til Russland. Et interessant spørsmål mediene kunne ha forfulgt, er i hvilken grad de islamistiske gruppene Norge trente, kan ha bidratt til dette regimeskiftet. 

Undersøkelsen bygger på søk i Retriever, som samler innhold fra norske nyhetsmedier. Hele gjennomgangen er publisert på engelsk på Substack og ligger også tilgjengelig på hjemmesiden min.

Jeg undersøkte om norske medier nevnte tilstedeværelsen av norske soldater i dekningen den første uken etter regimeskiftet 8. desember 2024. Gjennomgangen viser at norske medier ikke nevnte Norges militære rolle i regimeskiftet. Jeg fant ikke eneste artikkel som diskuterte mulig sammenheng mellom norsk militær tilstedeværelse og Assad-regimets fall i den første uken etter regimeskifte.

Basert på tidligere forskning på medienes dekning av Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011, var hypotesen i denne studien at norske medier ikke vil minne leserne om tidligere erfaringer med norske kriger som del av USAs/NATOs samarbeid. Min tidligere forskning har vist at norske medier sjelden rammer inn norsk krigsdeltakelse i lys av folkeretten. Norges medansvar for brudd på folkeretten tematiseres sjelden i de fleste medier.

Vakte stor oppmerksomhet

Syria har vært republikk siden uavhengigheten i 1946. Under Bashar al-Assad ble landet styrt som et autoritært diktatur fra 1970 til desember 2024. I denne perioden utviklet Assad-familien en totalitær stat med omfattende overvåkning og undertrykkelse av politisk opposisjon og sivile. Store deler av Syria er blitt ødelagt av krigen. FN rapporterte i 2021 at minst 350.200 mennesker hadde blitt drept som følge av krigen.

Det vakte oppmerksomhet at den nye lederen Ahmed al-Sharaa var leder for Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) frem til 29. januar 2025. Deretter ble han utnevnt til Syrias president av den syriske generalstaben under Seierskonferansen for den syriske revolusjonen i Damaskus. Dette var kontroversielt, ettersom han hadde bakgrunn fra IS og al-Qaida. 

Likevel ble han, noe overraskende, akseptert som ny leder også blant tradisjonelle vestlige motstandere av Assad-regimet i vestlige land.

Den alvorligste forbrytelsen

Iøyenfallende fraværende

Hvordan blir norsk militær tilstedeværelse håndtert i mediene, og blir den omtalt i sammenheng med regimeskiftet?

Referanser til norsk militær tilstedeværelse i Syria var iøynefallende fraværende. Av det totale antallet analyserte artikler i perioden 2018-2024 var det kun et svært lite mindretall som nevnte at Norge hadde hatt militære styrker i landet. 

For å nyansere bilde må det nevnes at steigan.no behandlet spørsmålet om norske spesialsoldater senere i desember etter min undersøkelsesperiode. Det fantes kritiske artikler i perioden 2017-2018, inkluderte ledere i Dagsavisen og Klassekampen. 

Noen få nyhetsartikler, blant annet i ABC Nyheter reiste prinsipielle spørsmål ved norsk tilstedeværelse. De aller fleste motforestillinger kom i debatt- og kommentarartikler.

nyheter

Norge kan ha trent opp styrker som går over til Syrias regjering

Når det gjelder folkerettslige problemstillinger, var disse nesten fullstendig fraværende i materialet. Kildebruken i artiklene var i hovedsak dominert av offisielle kilder, som vestlige politikere, militære talspersoner og etablerte internasjonale nyhetsbyråer. Uavhengige forskere, folkerettseksperter og kritiske stemmer var i liten grad representert.

Funnene i denne studien bekrefter tidligere forskning som viser at vestlige medier har en tendens til å tone ned eller utelate egen stats folkerettslige forpliktelser i væpnede konflikter. 

En konsekvens er at manglende dekning av folkerettslige problemstillinger bidrar til å normalisere militær intervensjon uten demokratisk og juridisk etterprøving. Når Norges militære engasjement i Syria ikke settes inn i en rettslig ramme, svekkes publikums mulighet til å vurdere Norges handlemåte i et kritisk perspektiv.

Videre bidrar narrativet om Norge som en «fredsnasjon» til å skjerme norske myndigheter mot kritisk granskning. Som Terje Tvedt og andre har påpekt, står denne selvforståelsen i kontrast til Norges faktiske deltakelse i militære operasjoner de siste tiårene. Medienes reproduksjon av narrative om fredsnasjonen kan derfor forstås som en form for ideologisk konsensus som begrenser offentlig debatt.

Samlet sett viser diskusjonen at dekningen av Assad-regimets fall ikke bare dreier seg om Syria, men også om hvordan norske medier forholder seg til egen stats rolle i internasjonale konflikter. 

Fraværet av folkerettslige problemstillinger fremstår ikke som tilfeldige utelatelser, men som del av et mønster der journalistikken i liten grad utfordrer dominerende makt- og sikkerhetspolitiske diskurser.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.