Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Realrentesjokket regnskapet ikke viserz
«Folks følelser» stemmer bedre med de økonomiske realitetene enn regnskapstallene bankøkonomene viste til i «Debatten».
Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.
For en måneds tid siden var det høylytt debatt etter «Debatten» på NRK . Temaet for programmet var om folk faktisk har fått dårligere råd – eller bare føler det slik. Tre partiledere møtte tre bankøkonomer. Bankøkonomene hevdet at folk har fått det bedre, med henvisning til statistikk fra SSB som viser at disponibel realinntekt per innbygger har økt.
I etterkant har politikernes debattstil blitt selve debatten med påstander om at de ikke anerkjenner fakta eller forholder seg til statistikk. En mer treffende kritikk ville antakelig ha vært at bankøkonomene forholdt seg mer til regnskap enn til økonomi. Tallene som ble presentert som «fakta», var regnskapstall som alene ikke er tilstrekkelige for å besvare spørsmålet om folk har fått det bedre.
For bedrifter og andre institusjoner er regnskap tilbakeskuende og brukes til rapportering og kontroll; budsjett er for kortsiktig stabilitet og styring; mens verdsettelse og investeringsanalyse er fremoverskuende, prinsippbasert og beslutningsorientert. Samfunnsøkonomi og finans dreier seg fundamentalt om det siste: anvendt økonomisk teori – «mikroøkonomi» – kombinert med markedspriser for hvordan virksomheten skal styres og ressursene allokeres slik at verdien blir høyest mulig.
Det viktigste tallet for et foretak er derfor verdien av virksomheten. Som alle siviløkonomer og andre som kan finans vet – slik som mange av kollegaene til bankøkonomene i «Debatten» – betyr ikke vekst i rapportert overskudd et år at verdien stiger. Verdien er den forventede nåverdien av alle fremtidige overskudd. Endres forventningene, endres også verdien. Om forventede inntekter må justeres ned eller forventede utgifter justeres opp, faller verdien selv om rapportert overskudd skulle ha steget.
Et ferskt eksempel er HSBC, som for tredje kvartal i år rapporterte vekst i overskuddet fra året før, men der aksjen falt rundt 6 prosent etter kvartalsrapporten fordi forventningene hadde vært høyere.
Den samme grunnleggende økonomiske logikken kan anvendes på husholdninger og på hvordan verdien av balansen deres har utviklet seg de siste årene. Som illustrasjon kan vi sammenligne verdien i januar 2020, før covid, med verdien i dag. Tre faktorer er særlig viktige: (a) reallønnsvekst, (b) realrentebanen og (c) verdien av formuesobjekter.
Forventet reallønnsvekst er omtrent uendret. Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse ventet økonomene om lag 0,8 prosent årlig reallønnsvekst på fem års sikt både i begynnelsen av 2020 og nå.
Realrentene har imidlertid steget markant. Kjetil Martinsen har skrevet godt om det i denne spalten. Realrenten på tiårige amerikanske inflasjonssikrede statsobligasjoner var omtrent null ved inngangen til 2020, falt til rundt –1 prosent under pandemien og er nå omtrent 2,6 prosent. Norske renter følger de globale tett. Den norske tiårsrenten har steget fra om lag 1,4 til 4,3 prosent, en økning på omtrent 2,9 prosentpoeng. Trekker vi fra økonomenes inflasjonsforventninger, har den norske realrenten steget fra om lag –0,6 til 1,9 prosent.
Ta en typisk barnefamilie: et par med barn der hovedinntektstakeren er 35–44 år. Ifølge SSBs inntekts- og formuesstatistikk hadde en slik familie i 2024 en medianinntekt etter skatt på 1,14 millioner kroner, og minst 3 millioner kroner i gjeld. Anta 25 års nedbetalingstid, flytende rente, inflasjonsforventninger og at familien verdsetter framtidige kroner som før.
Resultatet er at familien, etter rentefradrag, er om lag 0,8 millioner kroner fattigere i dag som følge av endringene i renteforventninger.
Resultatet er at familien, etter rentefradrag, er om lag 0,8 millioner kroner fattigere i dag som følge av endringene i renteforventninger. Tapet er en fjerdedel av lånet eller omtrent to tredeler av en årsinntekt etter skatt. Tapet tas nå selv om regningen betales over 25 år.
Om vi heller hadde antatt at husholdningene sammenlignet med januar 2021, hvor rentene var betydelig lavere, ville verditapet vært enda mye større.
Også boligprisene har utviklet seg svakere enn det de fleste forventet i 2020. Siden toppen høsten 2022 har prisene på brukte boliger falt litt målt i faste kroner. Den fulle beregningen av dette har jeg ikke gjort, men den ville trukket ytterligere i samme retning.
Verdi er den viktigste størrelsen i økonomi, men er samtidig grunnleggende usikker. Det meste som går inn i beregningen, ligger i fremtiden og kan ikke direkte observeres i dag. Nettopp derfor er aksjeanalytikere sjelden enige om hva et selskap er verdt. Og det kan derfor sikkert finnes andre og bedre anslag på verdiendringen for husholdningene enn mitt.
Men økonomisk analyse og beregning av verdi kunne vært en jobb for bankøkonomene, og ikke bare å gjenta SSBs tall.
Siden beregninger av verdi er så usikre, er slike analyser neppe en jobb for SSB, like lite som SSB bør verdsette aksjer. SSB skal måle. Men økonomisk analyse og beregning av verdi kunne vært en jobb for bankøkonomene, og ikke bare å gjenta SSBs tall.
For økonomisk analyse – og ikke bare regnskapsmessig gjengivelse – viser at «folks følelser» antakelig stemmer overens med de økonomiske realitetene.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.