Psykisk beredskap: Også for de stille krisene

Livskriser kan være vanskelig å se for andre rundt, men livstruende for den enkelte. Det er krise for den som mister en livspartner. For ungdommen som ikke orker mer. For den eldre som drikker seg stille bort. 

Årets tema for «Verdensdagen for psykisk helse» treffer rett i hjertet. Vi trenger å styrke vår psykiske helseberedskap. For vi er ikke godt nok rustet. Ikke som samfunn, og ikke som helsetjeneste. Tilgangen, kompetansen og ressurser mangler.

Fordi de rammer mange, så kan også hverdagskrisene true samfunnet.

Når ordet «beredskap» brukes, tenker vi fort på de store hendelsene. På naturkatastrofer, krig og konflikter, ulykker og terrorisme. Noe som rammer mange, og truer samfunnssikkerheten.

De mindre, mer hverdagslige krisene får ikke store overskrifter i pressen. Det burde de ha fått, for også disse krisene rammer mange. I 2019 var psykiske lidelser den fjerde største årsaken til den samlede sykdomsbyrden i Norge. Fordi de rammer mange, så kan også hverdagskrisene true samfunnet gjennom økt sykefravær, større sosiale forskjeller, dårligere folkehelse og for tidlig død. Forventet levealder for personer med psykiske lidelser er fem til femten år kortere enn hos den generelle befolkningen.

Når det stormer og det føles som om livet faller i grus. Da står vi sykepleiere der.

Psykisk beredskap må være en del av vår daglige praksis. Ikke bare når alarmen går, men også når livet rakner litt for én.

Sykepleiere er i beredskap hver dag

Når det stormer og det føles som om livet faller i grus. Da står vi sykepleiere der. Vi møter dem alle i korridorer, på vaktrom, i hjemmene og i samtaler som aldri rakk å bli lange nok. 

Vi møter blikket som søker trygghet midt i kaoset. Vi legger en hånd på skulderen, vi finner ord selv når ordene kjennes utilstrekkelige. Vi blir stående. Det er vårt ansvar og vår oppgave. 

Lovet verdighet

stemmer

Men vi står ikke alene. Vi står i et fellesskap av sykepleiere og andre helsearbeidere som hver dag bærer andres smerte, i store og små kriser. Vi står sammen med pasienter, pårørende, familier og kolleger.

Dessverre så står vi der ofte uten nok tid og nok ressurser. Uten støtte. Uten faglig påfyll.

Mange av våre kolleger føler seg alene i møte med mennesker med psykiske kriser. De mangler opplæring, noen å drøfte med, og de blir ikke hørt når de varsler om behov. Det er ikke godt nok. Vi må gjøre mer, og vi må gjøre det nå.

Derfor spør vi: når krisen rammer, står vi der for pasienten. Men hvem står der for oss?

Tjenestene må styrkes og sykepleierne må med

Vi trenger en psykisk helseberedskap som inkluderer sykepleiere i alle ledd. Det betyr:

• Kompetanseheving – ikke bare én gang, men kontinuerlig.
• Tid og rom til å møte pasienter med psykiske utfordringer – også i somatikken, i eldreomsorgen, i hjemmesykepleien og i rusfeltet.
• Faglige møteplasser, der vi kan dele erfaringer og bygge trygghet.
• Støtte når vi selv blir berørt – for vi er ikke bare fagpersoner, vi er også mennesker.

Pårørende – de usynlige støttespillerne

Vi må også huske de usynlige støttespillerne, de pårørende. 

De som venter, håper og ringer, men ikke får svar. De som best kjenner den som sliter, men som ikke blir inkludert. Pårørende er en del av beredskapen. De trenger informasjon, støtte og anerkjennelse. Ikke bare i etterkant, men mens krisen pågår.

Pårørende må tas med på råd og de må inkluderes i avgjørelser. De er ressurser, men risikerer å bli utbrente og syke dersom de ikke tas vare på.

Vi tåler mer sammen

Mange pasienter og pårørende opplever at sykepleieren er den som stod der når alt raknet. Den som ga håp, varme og mot. Det er en kraft som ikke kan undervurderes. Det er en rolle vi gjerne vil fylle. Men denne kraften trenger også næring. For å kunne gi omsorg og helsehjelp til andre, må vi selv bli sett, løftet og ivaretatt.

Vi tror på fellesskapet. Vi tror på faglighet. Og vi tror på sykepleiere. Men vi kan ikke bære alt alene. Psykisk helseberedskap må bygges nedenfra. Med tillit, tid og trygghet.

Derfor er vårt budskap enkelt: for å ha psykisk beredskap til de store krisene, må vi sørge for at vi har beredskap til de stille krisene som skjer hver eneste dag.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.