Provoserende dårlig skjønn fra Stoltenberg

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

På LOs Kartellkonferanse sa Jens Stoltenberg at han finner det «vanskelig å skjønne» at oljefondet kaster ut selskaper som produserer atomvåpen, samtidig som Nato baserer seg på kjernefysisk avskrekking. Han peker på at vi kjøper utstyr fra selskaper vi nekter å investere i, og kaller dette et etisk paradoks, og innrømmer at hans uttalelser «kanskje provoserer noen».

Han hadde rett. Det er provoserende når en finansminister ikke skjønner slikt.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Forskjell på innkjøp og eierskap

Det er et godt retorisk grep å sette tilsynelatende likheter oppimot hverandre, som når Stoltenberg fremhever det som paradoksalt at «det er etisk å gi dem penger [ved å kjøpe utstyr], men uetisk å motta [utbytte]». 

Han hadde rett. Det er provoserende når en finansminister ikke skjønner slikt.

Det er stor forskjell på å kjøpe en vare man trenger til lovlig selvforsvar (som fregatter) og det å gå inn på eiersiden i et selskap for å profittere på deres mest problematiske virksomhet.

Når vi kjøper en gravemaskin fra Caterpillar, kjøper vi et verktøy for å grave i egen bakgård. Når vi investerer i Caterpillar, slik Stoltenberg åpner for, gjør vi oss medskyldige i – og profitterer på – at maskiner fra Caterpillar brukes til folkerettsbrudd på Gaza. Det er en rimelig krystallklar vesensforskjell her. 

Les også på Altinget: Stoltenberg: – Jeg vil si noe som kanskje provoserer

Absurd brudd på vedtatt politikk

Stoltenberg vet godt at SVs arbeidsprogram peker ut en annen retning for oljefondets investeringer. Vi vil styrke, ikke svekke, retningslinjene for å hindre investering i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten. Og ja, vi mener dette også omfatter selskap som produserer våpen utviklet for å drepe et massivt antall sivile mennesker selv om de samme selskapene også produserer flymaskiner (som Boeing).

SV er nemlig enig med Arbeiderpartiet i at målet er «en atomvåpenfri verden», dette er den vedtatte politikken til Arbeiderpartiet. Og vi er hjertens enige i at vi skal «bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre».

Å «lefle» med investeringer i atomvåpen, slik Stoltenberg nå gjør, motstrider alt dette. Og at vi i det hele tatt nå skriver en kronikk som motsvarer slik retorikk, er intet mindre enn absurd.

Gambling med fremtiden

Stoltenberg argumenterer for atomvåpen som en garantist for vår sikkerhet. Men Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp har helt rett når han påpeker at vi har basert vår overlevelse på flaks, ikke systemer. Så lenge det finnes atomvåpen i verden finnes det ingen garanti for at atomvåpen ikke en dag blir brukt, enten i et angrep, et uhell eller ved en misforståelse.

Dette understøttes av The Bulletin of the Atomic Scientists, som i år stilte «Dommedagsklokken» til 89 sekunder på midnatt. Aldri før har risikoen for atomkrig vært vurdert som høyere. Å investere oljefondet i opprustning av atomvåpen er ikke å sikre fremtiden. Det er å vedde på at klokken ikke slår tolv. 

Vi kan ikke la hensynet til å «eie litt av alt» trumfe hensynet til internasjonal lov og rett.

Ikke et hvilket som helst fond

Stoltenberg frykter at etikkreglene ødelegger ideen om oljefondet som et «indeksfond». Men oljefondet er folkets penger. I SVs program slår vi fast at fondet skal være et virkemiddel for en rettferdig verden. Vi kan ikke la hensynet til å «eie litt av alt» trumfe hensynet til internasjonal lov og rett. Vi har råd til å være ansvarlige med fondet (og nei, vi mener ikke at atomvåpen er «ansvarlig»).

Å åpne døren for atomvåpenprodusenter og selskaper som tjener på okkupasjon, er å si at profitt er viktigere enn prinsipper. At vi som Nato-land er under en «atomparaply» er en sikkerhetspolitisk realitet vi må forholde oss til, men det betyr ikke at vi aktivt skal finansiere og bidra til å jage frem ytterligere opprustning. Avkastning tjent på en industri som bygger verdens undergang, er en avkastning vi kan leve godt foruten.

Vi etterlyser mer rasjonalitet og alvor i diskusjonen, og sier heller som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (2010):

«We need broad-based, international political determination to achieve total nuclear abolition. We cannot afford any more years of nuclear complacency.» 

Les også på Altinget: Så lenge atomvåpen finnes, vil vi ikke støtte ensidig nedrustning

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.