Politisk påvirkning skjer i alle demokratier. Nettopp derfor bør den være synlig

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Da Stortinget tidligere i år besluttet å utrede et lobbyregister, endret debatten i Norge karakter. Spørsmålet er ikke lenger om det bør være større åpenhet om politisk påvirkning, men hvordan den skal utformes.

I et innlegg i Altinget argumenterer stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) for at et offentlig lobbyregister neppe er løsningen. Hans bekymring er velkjent: Et register kan skape unødvendig byråkrati og i verste fall ramme vanlige borgere som ønsker å kontakte sine folkevalgte. 

Det er en legitim bekymring. I et demokrati må kontakten mellom borgere og politikere fortsatt være enkel.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Myrli beskriver også hvordan mange av møtene han har hatt gjennom sin tid på Stortinget nettopp er med ordførere, fagforeningsfolk, lokale aksjonsgrupper eller enkeltpersoner som ønsker å løfte en sak. Den typen kontakt er en viktig del av demokratiet og bør naturligvis ikke gjøres til gjenstand for registrering.

Nettopp derfor er erfaringene fra Finland interessante. 

Les også på Altinget: Et offentlig lobbyregister er neppe løsningen

Rettet mot organisert påvirkning

Da Finland i 2024 innførte et nasjonalt transparensregister for lobbyisme, var ambisjonen ikke å begrense politisk påvirkning, men å gjøre den mer synlig og forståelig. Når organisert påvirkning registreres, blir det mulig å se hvilke interesser som er til stede i de politiske beslutningene – og når de opptrer.

Denne problemstillingen var også sentral i det finske lovarbeidet. Derfor bygger ordningen på et tydelig skille mellom vanlig borgerkontakt og organisert interessepåvirkning. En borger som skriver til en politiker, registreres ikke. Det gjør derimot organisasjoner og aktører som profesjonelt og gjentatte ganger forsøker å påvirke politiske beslutninger; selskaper, bransjeorganisasjoner, fagforeninger, NGO-er eller konsulentselskaper.

Registeret retter seg altså ikke mot demokratisk deltakelse, men mot organisert påvirkning. 

Erfaringene fra Finland viser at organisert politisk påvirkning langt fra bare kommer fra lobbyfirmaer.

Gjelder flere enn bare lobbyfirmaer

Myrli skriver samtidig at han i sine mange år på Stortinget knapt kan huske at profesjonelle rådgivnings- eller lobbyfirmaer har tatt kontakt med ham. Det kan han ha rett i. Erfaringene fra Finland viser imidlertid at organisert politisk påvirkning langt fra bare kommer fra lobbyfirmaer.

Den første årsrapporten fra transparensregisteret viser at de fleste registrerte aktørene er bedrifter, bransjeorganisasjoner, fagforeninger og interesseorganisasjoner. Faktisk har mer enn 1100 organisasjoner allerede i løpet av det første året registrert sine lobbyaktiviteter, og det ble sendt inn over 2000 rapporter om politisk påvirkning.

Tallene er i seg selv ikke det avgjørende. Det som er viktig, er hva de gjør synlig. Før registeret fantes det ingen samlet oversikt over denne typen aktivitet. Lobbyisme eksisterte naturligvis allerede, men den kunne bare observeres i fragmenter – enkeltmøter, enkelte aktører og enkelte saker. Transparensregisteret gjør derfor noe synlig som tidligere bare kunne anes.

Rapporten viser også at en stor del av lobbyarbeidet foregår i de tidlige fasene av lovgivningsprosessen. I departementene og i det administrative arbeidet før et lovforslag når parlamentet. Nettopp disse delene av beslutningsprosessen har tradisjonelt vært blant de minst synlige for offentligheten. 

Les også på Altinget: Kan opprette kontrollsak om forsvarsrot: – Total mangel på kontroll

Sikre at tilliten forblir høy

Myrli spør i denne sammenhengen om vi er i ferd med å gjøre helt vanlige politiske samtaler til noe skummelt og tvilsomt. Men det er ofte det motsatte som er tilfelle. Når påvirkning skjer i det åpne, blir det tydelig at slike møter er en normal del av demokratiske beslutningsprosesser. Det som først kan skape mistanke, er når påvirkning skjer uten innsyn.

Da Finland innførte sitt transparensregister, var et av formålene nettopp å styrke tilliten til den offentlige forvaltningen og de politiske beslutningsprosessene. Det er interessant nettopp fordi Finland allerede ligger blant landene i verden med høy tillit og lav opplevd korrupsjon og konsekvent scorer i toppen av organisasjonens korrupsjonsindeks. Registeret ble altså ikke innført fordi tilliten var lav, men for å sikre at den forblir høy. 

Det gir innsikt i hvordan organisert politisk påvirkning faktisk foregår.

Spørsmålet om tillit er også relevant i den norske debatten. Tilliten til offentlige institusjoner i Norge er fortsatt høy, men den er, som vi kanskje har sett den siste tiden, ikke automatisk garantert i fremtiden. Hvordan den kan opprettholdes, er derfor et sentralt spørsmål. Her kan det være interessant å lytte til OECD, som nettopp peker på at tillit til offentlige institusjoner må vedlikeholdes gjennom god forvaltning, åpenhet og ansvarlighet.

Erfaringen fra Finland er derfor ikke at et lobbyregister løser alle utfordringene i den politiske prosessen. Men det gjør en ting mulig: Det gir innsikt i hvordan organisert politisk påvirkning faktisk foregår. Spørsmålet er derfor ikke om politisk påvirkning finner sted. Det gjør den i alle demokratier. Men nettopp derfor bør den også være synlig. 

Les også på Altinget: Kaller helseministeren inn på teppet: – Svært bekymringsfullt

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.