Politikerne må ikke la oljebransjen slippe for lett

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Administrerende direktør i Offshore Norge, Hildegunn Blindheim, har reagert på at jeg skrev at oljebransjen ikke har tatt klimamålet for bransjen på alvor. Jeg skal gi henne rett i at oljebransjen har jobbet hardt for å få byttet ut forurensende gasskraft med strøm fra land (og delvis havvind). Men bransjen har uansett ikke kommet i mål med kravet som ble stilt fra Stortinget da bransjen fikk oljeskattepakka: Utslippene skulle kuttes med 50 prosent til 2030.

Og mitt hovedpoeng var at Ap-regjeringen tar for lett på det, når energiministeren sier at «Det er til å leve med».

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Regjeringen ser til og med ut til å planlegge for at det skal bli billigere for oljebransjen å slippe ut CO₂.

Billigere å slippe ut CO₂?

I lang tid har bransjen betalt for både CO₂-avgift og EU-kvoter, men regjeringen skriver i statsbudsjettet at den vi ha en utredning om saken. 

Det er et fryktelig uheldig signal. Hvis det skal bli billigere for oljeselskapene å forurense, er det ikke akkurat et grep for å øke tempoet i omstillingen.

Jeg regner med at bransjen selv har jobbet i kulissene her, for å slippe billigere unna, og det må den jo gjerne gjøre. Alle bransjer meler sin egen kake. Men politikerne har et større ansvar, for hele samfunnet og for framtidige generasjoner. Politikerne kan ikke lede an i arbeidet med å svekke klimaarbeidet. 

Les også på Altinget: Her er det behov for en realitetsorientering, Sæther

Oljebransjen har god råd

Når regjeringen bare trekker på skuldrene over at oljebransjen ikke når sitt pålagte klimamål for 2030, tyder det på at det aldri var planlagt at man skulle sette hardt mot hardt, og for eksempel ved å kreve at den mest forurensende haleproduksjonen ble stoppet tidligere, om ikke utslippene ble kuttet på annet vis.

I tillegg betyr det sannsynligvis at regjeringen og Stortinget ikke var klar for å bidra med støtte til alternativer for kraft fra land, som gasskraft med CO₂-fangst og lagring eller mer havvind. Det het da også i avtalen om oljeskattepakka at klimaplan for oljebransjen måtte «ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner». 

Det er bransjen selv som har valgt å nedjustere eller droppe arbeidet med flere elektrifiseringsprosjekter. 

Når summene for klimatiltak blir enorme, er det forståelig at politikerne vegrer seg. Men akkurat oljebransjen har også tjent uhorvelig mange milliarder til seg selv og sine eiere de siste årene. Om noen har råd til kostbare klimatiltak, er det oljebransjen.

Og det er også gass, olje og kull som er den viktigste grunnen til at verden står overfor store – og kostbare – utfordringer knyttet til klimaendringer.

Bransjens eget valg

Jeg ser at Blindheim peker på at elektrifisering har vært politisk kontroversielt, og jeg forstår at det har vært utfordrende å leve med risikoen for at klimatiltak plutselig blir stanset, eller i verste fall reversert.

Men det er bransjen selv som har valgt å nedjustere eller droppe arbeidet med flere elektrifiseringsprosjekter. Offshore Norge kan ikke bare skylde på at det var politisk motstand.

Oljebransjen må trappe opp arbeidet med å kutte utslipp. Og aller viktigst: Politikerne må være mer offensive. Utslippskuttene bør bli større og komme raskere enn det ligger an til nå. 

Les også på Altinget: Høyre vil ha stortingsmelding om oljenæringen: – Debatten burde handlet om hvordan vi skal lete mer

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.