Plastposene er ikke for dyre, du er bare lat

At plastposene har blitt så dyre har ført til vanskeligere forhold for avfallssortering i hovedstaden.

Hvorfor? Jo, fordi nå bruker hovedstadens befolkning de lilla og grønne gratisposene, forbeholdt henholdsvis plast- og matavfall, til restavfall. I alle fall mye mer enn de gjorde før.

Dette gjør det naturligvis vanskelig når kommunen har lagt opp til optisk sortering, altså at alle posene skal i samme søppeldunk, men så skal de sorteres basert på fargekoder på et utsorteringsanlegg.

Dette kaller bransjen selv, og Fremskrittspartiet, en varslet katastrofe. De mener poseavgiften, som nå er på 6,75 kroner, må ned igjen.

Og før du sier at dette er et «Oslo-problem», og «hvorfor skal jeg bry meg?», så er det ikke bare i hovedstaden som driver med denne typen sortering, og gratis utlevering av poser for matavfall i enda flere.

Men kanskje var det flere med meg, som da de først hørte dette, tenkte: «Men herregud, kjøper ikke alle egne avfallsposer? De er jo mye billigere enn plastposene har vært på lenge også.»

For mye av problemet ligger nok også der også. Folk er for late til å kjøpe egne avfallsposer på rull. Det har de aldri gjort før, og vaner er jo vonde å vende.

Men disse avfallsposene på rull er faktisk også et problem, ifølge ansatte ved et av Oslos sorteringsanlegg. Fordi de billige plastposene på rull, er ofte for tynne, og ødelegges enten på vei til anlegget eller i anlegget.

Der skal jeg innrømme at jeg fikk noe å tenke på.

Men så fikk jeg en annen tanke. Eller to da.

1. Går man litt opp i pris på disse posene, passer på at de har litt bedre kvalitet, så vil de fortsatt koste mindre per pose enn det plastposene kostet før det enorme prishoppet.
2. Hvis vi i tillegg bare hadde giddet å kildesortere riktig, så burde ikke restavfallsposen fylles opp veldig ofte.

For hva er det egentlig som skal i de restavfallposene?

All matavfall, servietter, tørkepapir, kaffefilter og teposer (uten stift og papirlapp), skal i matavfallet. All ren plastembalasje skal i plast. All ren papp og papir skal i papp og papir-dunken. Glass og metall (da også aluminiumsfolie og tubeosten) skal til glass- og metallgjenvinning. Panten skal pantes. Småelektronikk, batterier og lyspærer kan leveres inn på dagligvarebutikker. Større elektronikkvarer kan leveres til butikker som selger elektronikk. Brukbare klær skal leveres til gjenbruk, mens ødelagte skal sendes til gjenvinningsstasjonen. Det skal også farlig avfall som for eksempel hårspray, tørrshampo og maling.

Jeg sitter igjen med enkelte potetgullposer, bind, tamponger og q-tips.

Og spisepinner fra take-away-sushien kan du faktisk si at du ikke trenger, og heller kjøpe gjenbrukbare.

Poenget er at hvis vi bare var litt mindre late og tok denne sorteringen på alvor, kan vi unngå denne «katastrofen».

Å øke plastposeavgiften har jo faktisk hatt en veldig stor og god effekt. Nå må vi bare terpe på sorteringen vår.

Litt som at det tok noen år etter at det i 1985 ble påbudt med setebelte for baksetepassasjerer, før også det ble en selvfølge for alle.

Jeg tror vi kan klare det.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.