Personvern må veie tyngre enn usikre gevinster i kriminalitetsbekjempelsen

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med). 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Digitaliseringsdepartementet og Justisdepartementet har lagt frem et forslag om å utvide Politiets og PSTs adgang til å hente ut IP-data for å forebygge alvorlig kriminalitet.

Forslaget er nå ute på høring, og det reiser flere spørsmål; Er det et nødvendig verktøy for å bekjempe kriminalitet, eller går det for langt på bekostning av personvern og ytringsfrihet på arbeidsplassen? Er IP-data er effektivt verktøy i å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet?

Vi ser nærmere på begge. 

Uklare rammer

EL og IT Forbundet har lenge vært opptatt av å beskytte personvern og demokratiske rettigheter i et stadig mer digitalisert samfunn. Vårt handlingsprogram for 2023–2027 sier at «digitale arbeidsverktøy registrerer store mengder opplysninger om brukerne, og vi vil følge nøye med på om personvernreglene gir godt nok vern mot uønsket kontroll og overvåking». Vi er bekymret for at forslaget om utvidet utlevering av IP-data kan svekke disse rettighetene uten god nok grunn. 

Det er en reell fare for at data som aldri skulle blitt overført, havner hos politi og PST.

Forslaget åpner for at Politiet og PST kan innhente IP-data ikke kun ved etterforskning, men også for å forebygge alvorlig kriminalitet. Begrepet «forebygging» er ikke tydelig definert i dagens lovgivning. Ved videreføring av dagens praksis med dette, er det en reell fare for at data som aldri skulle blitt overført, havner hos politi og PST.

PSTs «grunn til å undersøke» er et bredt vilkår. Bruken av den til å hente IP-data for forebygging, kan føre til at uskyldige borgere blir utsatt for unødvendig overvåking. En slik overvåking, eller risiko for en slik overvåking, kommer til å ha sterk nedkjølende effekt på ytringsfriheten, bl.a. på arbeidsplassen. Den er allerede under press, slik Ytringsfrihetskommisjonens utredning «En åpen og opplyst offentlig samtale» beskriver i kapittel 15.

PSTs forebyggende arbeid har nylig blitt kritisert av Datatilsynets Jan Henrik Mjønes Nielsen for å bevege seg i «rettsstatens yttergrense». Å utvide deres fullmakter uten klare rammer, kan være med på å undergrave tilliten til rettsstaten. 

Les også på Altinget: Regjeringen vil gi politiet lov til å finne personer bak anonyme kontoer

Svært inngripende

Forslaget begrunner nødvendighet av utlevering av IP-data på samme måte som i datasenterforskriften. Forskjellen er at i datasenterforskriften er det snakk om opplysninger om kunder i datasenter til forebyggingsformål, og ikke om enkeltmennesker. Dette er problematisk siden endringer i datasenterforskrift ikke er vedtatt ennå, og IP-data om enkeltindivider er langt mer inngripende enn opplysninger om datasenterkunder. 

Ved dette kan vi spørre oss om et slikt inngrep i personvern og ytringsfrihet på arbeidsplassen er nødvendig i det hele tatt. 

EL og IT Forbundet har tidligere advart mot at «digitaliserte løsninger og utstyr har ført til at personvernet er satt under sterkt press». IP-data kan gi innsikt i folks nettaktivitet, og selv om det ikke avslører innholdet i kommunikasjonen, kan det brukes til å spore og identifisere enkeltpersoner. Dette er særlig problematisk når det gjøres uten rettsikkerhet i form av klageadgang eller informering om samling av personopplysninger. Verken Politiet eller PST må informere om at de samler opplysninger så lenge dette skjer for å forebygge eller etterforske kriminalitet.

Flere og flere mennesker i dagens digitale samfunn skjuler sine IP-adresser. Det finnes flere verktøy (bl.a. VPN, Virtual Private Network) som gjør IP-data mindre nyttig både for kriminalforebygging og etterforskning. De profesjonelle kriminelle er godt kjent med slike verktøy. Samtidig brukes de også for å beskytte ytringsfriheten i land der denne står under press, med Russland og Kina som to eksempler. Når slike verktøy benyttes, fører informasjonen om abonnenten knyttet til en IP-adresse kun til VPN-leverandøren, som vanligvis ikke lagrer digitale spor etter brukerne. 

Les også på Altinget: Digitalisering truer personvernet

Personvern må veie tyngre

Ved dette kan vi spørre oss om et slikt inngrep i personvern og ytringsfrihet på arbeidsplassen er nødvendig i det hele tatt. Vi i EL og IT Forbundet mener at det ikke er det.

Likevel ønsker vi å presisere at dersom forslaget vedtas, må Datatilsynet og EOS-utvalget få tilstrekkelige ressurser til å føre tilsyn. Uten dette risikerer vi at utleveringen skjer uten nødvendig gjennomsiktighet og ansvarliggjøring.

EL og IT Forbundet mener at forslaget om utvidet utlevering av IP-data er problematisk. Vi mener at det riktige er å avstå fra endringene. Om de likevel skal vedtas, skal bestemmelsene om utlevering ifm. Straffeloven § 201 og § 204 ekskluderes, da de er for vidtfavnende, og tilsyn må få nok ressurser for å få gjort jobben sin.

Personvern må veie tyngre enn usikre gevinster i kriminalitetsbekjempelsen.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.