Påvirker hvordan vi forstår vold, makt og troverdighet

Når en så kjent rettssak avsluttes, er det lett å tenke at historien er over. Men i kjølvannet av saken mot Marius Borg Høiby bør vi heller stille spørsmålet: 

Hva gjør denne saken med oss som samfunn?

For enkeltsaker som denne har en betydelig signaleffekt. Ikke bare fordi de omhandler alvorlige anklager om vold i nære relasjoner, men også fordi de synliggjør hvordan makt, troverdighet og posisjon virker inn på hvem som blir trodd. 

Når en person med høy sosial status står i sentrum, utfordres forestillingen om at vold først og fremst tilhører «de andre», de marginaliserte, de usynlige, de uten ressurser.

Samtidig illustrerer denne saken hvor komplekst spørsmålet om troverdighet kan være. Flere fornærmede har forklart seg om hendelser som de mener utgjør alvorlige overgrep, mens tiltalte avviser de mest alvorlige anklagene. Vitneforklaringer trekker i ulike retninger og tegner et sammensatt bilde av relasjoner og hendelsesforløp. I slike spenninger, mellom ulike versjoner av virkeligheten, blir det tydelig hvor krevende disse sakene er, både juridisk og menneskelig. Spørsmålet om troverdighet er ikke bare individuelt, men strukturelt.

nyheter

Krever nesten 2 millioner av Høiby

Det er nettopp her sakens betydning strekker seg utover det juridiske. Den berører en dypere samfunnsstruktur der makt og posisjon kan påvirke hvordan en sak forstås, og i noen tilfeller også hvordan den utspiller seg. I en sak der det også har vært spørsmål om grenseoverskridende kontakt og påvirkning i randsonen av rettsprosessen, blir dette perspektivet særlig relevant. 

For hva skjer med tilliten til systemet dersom folk opplever at slike faktorer spiller inn? Det er rettens oppgave å vurdere bevisene og avgjøre skyldspørsmålet. Samtidig påvirker slike saker hvordan vi som samfunn forstår vold, makt og troverdighet.

I mange lignende voldssaker er terskelen for å bli trodd allerede høy. Skam og frykt holder mange tilbake. Når det i tillegg oppstår en opplevelse av at ressurser, nettverk eller offentlig status kan vippe troverdigheten i favør av den tiltalte, kan terskelen bli enda høyere. Derfor er det avgjørende hvilken signaleffekt denne saken etterlater seg.

Dersom prosessen oppleves som grundig og rettferdig, kan den styrke tilliten til rettsstaten – også når personer med makt og synlighet er involvert. Det kan sende et viktig signal til utsatte om at deres stemme har verdi, uavhengig av hvem de står overfor. 

Men dersom saken etterlater tvil om hvorvidt alle er like for loven, kan konsekvensene bli motsatte: økt skepsis, mer taushet og lavere tilbøyelighet til å varsle.

Samtidig må vi være varsomme med å gjøre denne saken til et symbol som overskygger kompleksiteten i feltet. Vold i nære relasjoner handler ikke bare om enkeltpersoner eller enkeltsaker, det handler om strukturer, holdninger og kapasiteten i hjelpeapparatet. 

En høyprofilert sak kan sette søkelys på problemet, men den kan også risikere å forenkle det.

nyheter

Aktor ber om syv år og syv måneders fengsel

Likevel ligger det en mulighet her. Oppmerksomheten kan brukes til å nyansere debatten om makt og vold – til å utforske hvordan sosial kapital, kjønn og relasjoner påvirker hvem som blir trodd, og hvorfor. Den kan også minne oss om noe grunnleggende: at vold ikke kjenner klassegrenser, og at rettssikkerhet skal og må gjelde likt for alle, både for den som anklager og den som anklages.

Når støvet nå snart legger seg etter en så omfattende sak, er det derfor ikke nok å konstatere skyld eller uskyld. Den virkelige testen ligger i hva vi som samfunn tar med oss videre. 

Om vi lar saken bli en isolert fortelling om én person – eller om vi bruker den som et utgangspunkt for en bredere erkjennelse: at kampen mot vold i nære relasjoner også handler om makt, tillit og hvem vi velger å tro, og hvorfor.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.