Passivitet er også politikk

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

– Vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. Til nå har vi ikke turt å si det, for vi skal ikke drive politikk med pensjonsformuen. Og det er mange ting jeg mener vi ikke skal gjøre. Men 10.000 milliarder kroner er politikk, sa Støre fra scenen under Zero-konferansen i 2019.

Støre hadde rett. Og om 10.000 milliarder er politikk, er i alle fall 20.000 milliarder det.

Bakgrunnen for uttalelsen var Arbeiderpartiets initiativ i 2013 til å ta pensjonsfondet ut av kull, og Støre viste da til at retningen som settes for fondet, har stor politisk betydning i verden.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Jeg var selv rådgiver for Støre, og var sammen med noen av Aps andre finanspolitikere passasjer i bilen hans på vei fra et møte i Næringslivets hus da vi bestemte oss for å lage et saksunderlag for å trekke fondet ut av kull, med mål om å samle et bredt flertall på Stortinget. Begrunnelsen var klimarelatert, og kull utpekte seg som verstingen i nye rapporter fra Det internasjonale energibyrået. 

• Les også på Altinget: Oljefondets siste kull

Mandatet har blitt endret før

Forslaget møtte i starten betydelig politisk motstand, herunder de sedvanlige advarslene om «ikke å politisere fondet», men endte i en enstemmig innstilling fra finanskomiteen i januar 2015, riktignok i en utvannet variant som kun omfattet rene kullselskaper. Vedtaket skapte stor oppmerksomhet om klima- og miljøeffektene av kulldrift og bidro til at en rekke investorer fulgte etter. 

Dette var på ingen måte første gang det ble gjort endringer i Norges Banks mandat for forvaltningen av fondet etter politisk uenighet i Stortinget.

Dette var på ingen måte første gang det ble gjort endringer i Norges Banks mandat for forvaltningen av fondet etter politisk uenighet i Stortinget. Regelverket har kontinuerlig vært gjenstand for små og større justeringer – i tråd med ny kunnskap, nye produkter og trender, globale endringer eller behov for klargjøring. 

Fra opprettelsen av etiske retningslinjer, fra tobakk og våpen til kull og klima – hver gang har det vært politisk motstand mot å legge begrensninger på hva sparepengene våre skal investeres i, og hver gang har det vist seg at politiske føringer for fondet ikke bare er mulig, men nødvendig.

Nå er vi der igjen. Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land har pågått i mange tiår. Men siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023, hvor om lag 1200 israelere ble drept og 250 kidnappet, har Israel bombet i stykker mesteparten av Gaza, drept minst 53.000 palestinere – svært mange barn og kvinner – og blokkert nødhjelp slik at tusenvis flere dør av sult, mangel på drikkevann og sønderbombede sykehus.

Halvannet år har gått siden de første rapportene som konkluderte med at Israel begår folkemord ble offentliggjort. Siden den tid har vi vært vitne til et totalt fravær av respekt for krigens folkerett; distinksjonsprinsippet, proporsjonalitetsprinsippet og forholdsregler i angrep. 

Gjentatt tvangsflytting og bombing av overfylte områder, blokade og hindring av humanitær hjelp, målrettet ødeleggelse av palestinske hjem og infrastruktur, drap på flere hundre journalister og nødhjelpsarbeidere. Vi har tilstrekkelig kunnskap til å trekke en konklusjon.

Knapt flertall er nok

Pensjonsfondet har i dag investeringer i 64 israelske selskaper. For snart ett år siden ba regjeringen Etikkrådet svare på om de hadde «trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd» i de okkuperte palestinske områdene. Siden da er kun to selskaper blitt ekskludert. En gruppe akademikere har gjort en prisverdig og viktig gjennomgang av selskapene og konkluderer med at minst 30 av disse burde ha vært ekskludert. 

Det er vanskelig å se en tungtveiende økonomisk, prinsipiell eller praktisk begrunnelse for at dette ikke har skjedd.

Det er vanskelig å se en tungtveiende økonomisk, prinsipiell eller praktisk begrunnelse for at dette ikke har skjedd. Igjen er det slik at regelverket åpenbart ikke er godt nok – gitt den kunnskapen vi har, så må det justeres slik at intensjonen etterleves. Det handler ikke om et for eller imot Israel, det handler om et for eller imot brudd på folkeretten. 

Prosessen med å fjerne kullselskaper fra Pensjonsfondets investeringsunivers tok relativt lang tid. Det var viktig å skape en omforent løsning som stod seg gjennom vekslende politiske flertall. Situasjonen nå tilsier at det neppe er tid til å skape enstemmighet i Stortinget. Det er det heller ikke nødvendig å gjøre, et knapt flertall rekker. Så kan fremtidige stortingsflertall eventuelt ta belastningen ved å omgjøre beslutningen.

I beste fall kan signalet fra verdens største statlige investeringsfond være et bidrag til å skape økt press for å få slutt på okkupasjonen og krigshandlingene. Skulle det vise seg å ha liten eller ingen effekt, har vi i verste fall forbedret regelverket for forvaltningen av fellesskapets sparepenger slik at de ikke investeres i selskaper som bidrar til ulovlig okkupasjon og brudd på folkeretten – uansett hvem som står bak. Det har en verdi i seg selv.

Stortingssesjonen er straks over. 20. juni er siste møtedag i denne stortingsperioden og siste mulighet for dagens storting til å skape et flertall for de nødvendige justeringene i regelverket. Bruk dagene godt! 

• Les også på Altinget: Hva er det egentlig med Jens?

Harald Jacobsen er kommunikasjons- og bærekraftssjef i Kommunalbanken, men har skrevet dette innlegget som privatperson.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.