Pandemivernet som uteble

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

12. mars er det seks år siden covid-19-virusets frammarsj førte til at Norge stengte ned. På verdensbasis døde 5,7 millioner mennesker av komplikasjoner som følge av viruset. I Norge ble 15.000 dødsfall registrert.

I bakkant av pandemien presenterte den regjeringsoppnevnte Totalberedskapskommisjonen rapporten «Nå er det alvor». Rapporten anbefaler myndighetene å se på muligheten for å utvikle en nasjonal produksjonskapasitet for vaksiner, legemidler, smittevernutstyr og medisinsk-teknisk utstyr.

Hva har Norge gjort for å posisjonere seg på disse feltene siden da? Litt, men ikke nok.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Reddet av Sverige

Pandemien avdekket svakheter i beredskapen vår. Brått fikk vi se hvor avhengige vi var av andre land. Norge var ikke del av EU-organet som finansierer innkjøp av vaksiner. Vi fikk heller ikke sitte som fullverdig medlem i EUs vaksinestyringsgruppe.

I stedet var vi prisgitt allierte enkeltland for å få tilgang til vaksiner. Som mange husker, ble vi reddet av Sverige. I ettertid har noe skjedd:

• Norge ble til slutt med i European Vaccines Hub (EVH) – som har som mål å forbedre EUs beredskap.
• Men for å få full nytte av dette, er det avgjørende at Norge blir med i EUs helseunion, som helseminister Vestre nå forhandler om.
• Seks år etter Covid-19 pandemien startet, er norske myndigheter usikre på hvilken form nasjonal legemiddelproduksjon bør ha for å være et godt beredskapstiltak.

Dermed er vi fortsatt milevis unna å innfri Totalberedskapskommisjonens faglige anbefalinger til politiske prioriteringer og handling.

Regjeringen har kuttet

Norge har ikke gjort vesentlige investeringer i moderne vaksineteknologi, verken her hjemme eller i Norden. Regjeringen har i stedet gått motsatt vei og skåret ned på bevilgninger til innovasjon og produksjon innen helse.

Det er synd. For Norge har en voksende og svært kompetent livsvitenskaps-sektor med sterke forskningsmiljøer. Om politikerne vil, er det fullt mulig å utvikle en betydelig norsk produksjonskapasitet for vaksiner til det neste pandemiutbruddet.

Er det noe vi har lært av pandemien, så er det at vi er sårbare og helt avhengige av samarbeid for å få vaksinert Norges befolkning. 

Er det noe vi har lært av pandemien, så er det at vi er sårbare og helt avhengige av samarbeid for å få vaksinert Norges befolkning. Siden da har verden blitt enda mer uforutsigbar. Verdikjeder og kritisk infrastruktur er tettere sammenvevd med sikkerhetspolitikk enn før. Proteksjonismen brer om seg, og den sikkerhetspolitiske situasjonen har ikke vært mer alvorlig siden andre verdenskrig.

Ingen vet i dag hvordan dette påvirker våre muligheter til å motta vaksiner i en ny pandemi.

mRNA-vaksiner spesielt egnet

Den beste beredskapen ved pandemier, er å forhindre dem fra å skje. Vi kan ikke hindre virus i å oppstå og tilpasse seg. Men vi kan sørge for at de ikke sprer seg, og ikke gjør oss syke. Her er vaksiner et billig og svært effektivt verktøy. Spesielt mRNA-vaksiner, fordi disse kan utvikles målrettet og raskt.

mRNA-baserte vaksiner fikk sitt gjennombrudd nettopp i covid-19-pandemien. De bruker den genetiske koden i mRNA (molekylfamilie som i sin oppbygging ligner DNA) til å trene opp immunforsvaret vårt. Det vil si: Forberede det på å slå ned en virkelig infeksjon raskt og effektivt.

mRNA er stoffer cellene selv bruker som «oppskrift» for å produsere ulike typer proteiner som menneskekroppen trenger. I vaksiner bruker vi mRNA til å få cellene våre til å lage deler av virusproteiner som kan trene immunforsvaret.

Andre typer mRNA-medisiner, for eksempel mot kreft, får cellene til å produsere helt andre proteiner. Nettopp denne fleksibiliteten er noe av årsaken til det enorme potensialet i mRNA-baserte medisiner.

Sist, men ikke minst: Det at utvikling av mRNA-vaksiner kan skje mye raskere enn tradisjonelle vaksiner, gjør mRNA-baserte vaksiner til et spesielt egnet verktøy i en pandemi.

Se til New Zealand

Denne unike kombinasjonen av muligheter som mRNA-teknologi gir, gjør at flere land nå satser på mRNA. Ett av dem er New Zealand – et land med like få innbyggere som Norge. Her var covid-19-pandemien startskuddet på utformingen av en strategi på mRNA-teknologi. Først og fremst med tanke på beredskap, men også for å utnytte mulighetene denne teknologien gir utover vaksiner.

Lignende tanker er luftet i Norge, uten resultater så langt. Imens har New Zealand gjort investeringer tilsvarende 400 millioner norske kroner i et fokusert initiativ. Formålet er å øke motstandsdyktigheten mot smittsomme sykdommer og øke landets evne til å bruke og utvikle mRNA-teknologi.

Takket være sterk kompetanse på mRNA-vaksiner kan Norge bidra til at dette fremtidsbildet blir virkelighet. 

En felles nordisk studie fra 2022 peker ut nettopp mRNA-teknologi som en mulighet til å øke beredskap og samtidig gjøre Norden til en langt mer attraktiv region for medisinsk forskning og utvikling. 

Takket være sterk kompetanse på mRNA-vaksiner kan Norge bidra til at dette fremtidsbildet blir virkelighet. Det som trengs er en strategisk satsing og politisk vilje her hjemme til å bygge infrastruktur for å skalere opp, teste og produsere mRNA-baserte vaksiner og legemidler.

Om vi får på plass dette, vil ikke bare styrke vår nasjonale beredskap. Vi kan plutselig få en vesentlig rolle i forbedringen av Europas kollektive motstandskraft.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.