På tide å trekke i KI-bremsen

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

En ny artikkel i tidsskriftet Stat og styring viser at regjeringen, i sin satsing på kunstig intelligens, opererer med et tall som sier at man kan spare inn 155.000 arbeidsplasser ved å ta i bruk kunstig intelligens. Hvor kommer tallet fra? Fra ChatGPT.

Rettere sagt så kommer det fra Menon Economics, som har basert seg på en analyse fra OpenAI, som har brukt ChatGPT til å komme fram til tallet. Tallet stammer altså fra OpenAIs egen reklamekampanje som hevdet at kunstig intelligens kunne erstatte 300 millioner jobber.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det tallet, som mange har hørt før, forsvant raskt ut av seriøse analyser da det ble klart at blant annet barnehageansatte var regnet som jobber som kunne erstattes av ChatGPT. Det falt rett og slett på sin egen urimelighet. Likevel har både den norske regjeringen, og Riksrevisjonen lagt dette tulletallet til grunn når de har lovet store innsparinger ved bruk av kunstig intelligens.

Enorme overinvesteringer

De fleste forskningsresultater viser at nytten av generativ kunstig intelligens er svært begrenset, og at bruken ofte fører til såpass mye dårligere kvalitet at effektiviteten heller går ned enn opp. Selvsagt finnes det prosesser og arbeidsoppgaver der man kan bruke generativ KI med gode resultater – men man kan også ende opp med det Stanford-forskere kaller «workslop»: lavere kvalitetsarbeid, som ser bra ut på overflaten, men som egentlig ikke bidrar til å løse oppgaven på en meningsfull måte.

For alle som har skjønt hvordan kunstig intelligens faktisk fungerer, har dette vært åpenbart siden 2020. Likevel har det ikke hindret en enorm hype rundt teknologien. Kritikerne har ikke blitt hørt av politikerne. Løftene om enorme effektiviseringsgevinster og fantastisk økonomisk vekst har trollbundet både høyre- og venstresiden verden over.

Denne hypen har ført til enorme overinvesteringer i kunstig intelligens. OpenAI har riktignok svært mange brukere, men bruker fem til ti ganger så mye penger som de tjener – og har ingen klar plan for hvordan de skal snu det. Inntil videre er det investorene som betaler for alle brukerne hos OpenAI og de andre KI-selskapene. 

Les også på Altinget: Foreslår 1,6 milliarder til digitalisering, men kutter bredbåndsutbygging til beinet

KI-boblen sprekker

Hva skjer når investorene innser at de aldri kommer til å få igjen pengene sine? De fleste vet det allerede – også Deutsche Bank, JP Morgan og IMF. Tegnene på en boble er helt åpenbare, men inntil videre venter alle på at noen andre skal trekke seg ut først. Så lenge bobla vokser, er det fortsatt penger å hente.

Når investorene slutter å subsidiere bruken av kunstig intelligens, er det to mulige utfall for brukerne: Enten blir tjenestene lagt ned, eller så blir prisen skrudd i været. Alle områder der man har tatt i bruk kunstig intelligens, er utsatt for denne risikoen – man kan på den ene eller andre måten miste tilgangen. Siden målet til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) er at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen utgangen av året, betyr det at 80 prosent av offentlig sektor vil bli rammet. 

Regjeringen må erstatte «fakta» fra ChatGPT med kritiske stemmer som har beina litt bedre plantet på jorda. 

I tillegg kommer omfattende sikkerhetsproblemer ved bruk av kunstig intelligens. Microsofts CoPilot gjør det for eksempel mulig å omgå sikkerheten i dokumenter lagret i SharePoint. Samtidig finnes det veldokumenterte utfordringer knyttet til personvern.

Hvor vil vi?

Derfor er det på tide å trekke hardt i KI-bremsen for offentlig sektor. Alle programmer for innføring av kunstig intelligens bør umiddelbart settes på pause, og man må ta et steg tilbake. Istedenfor å ha som mål å ta i bruk mest mulig KI, burde målet være sikker og nyttig bruk av KI. Det handler ikke om å digitalisere for digitaliseringens skyld, som Trond Finstad fra Fagforbundet skrev i Altinget.

Regjeringen må erstatte «fakta» fra ChatGPT med kritiske stemmer som har beina litt bedre plantet på jorda. Det gjelder særlig i regjeringens nedsatte utvalg, som er dominert av representanter for teknologiselskapene, men også gjennom å skape rom for en bredere offentlig debatt om hvor vi som samfunn vil med kunstig intelligens og digitalisering. 

Les også på Altinget: Ungdom ut mot aldersgrense på sosiale medier: – Moraliserende

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.